Det har vært et par dager med treningsfri siden siste innlegg. Litt forkjølelse og litt hundelei for tiden, men det tar seg opp igjen!

I går fikk vi en real økt på Stavsøra. Fokus for tiden er kl1, og det ser da fint ut. Jeg så for meg at det skulle bli vanskelig å få fram stå under marsj igjen etter å ha terpet såpass mye på dekk under marsj. Repeterte frivillige stå i front under baklengs marsj noen ganger, og dermed var det null problem. Fikk kjørt fellesdekk med Tia der jeg fikk kalt inn. Jeg føler at dekken blir mer og mer stabil for hver gang jeg får kalle inn. Det er akkurat som det er max belønning å få springe i full rakett fram til mor for å få kong. Selv om jeg belønner like bra når jeg kjører hel øvelse (går inntil og kommanderer utg.stilling) ser det ut som hun tenker "Søren heller, nå får jeg ikke springe til mor..." når jeg går tilbake til henne.

Fri ved foten begynner å bli litt rufsete igjen, jeg må konse på å fortsatt holde henne langt nok bak og at hun ikke skal klenge. Det virker som det kommer til å være en evig kamp å beholde en bra fri ved fot. Det er i allefall viktig å tviholde på kriteriene! Ellers gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste...