Runderingsmareritt!

I dag var det rundering som var høydepunktet - dvs skulle være...
Jeg tok Enya ut av bilen, og kjente allerede da at hun ikke var helt på nett. Veldig ivrig på å komme seg framover og ut i løypa, men jeg stoppet for å få belønnet henne for kontakt. Hver gang hun dro ble det full stopp og hun MÅTTE snu seg for å få godis. Prøvde å holde en høy frekvens, men til nokså liten nytte. Til slutt kom vi oss opp på midtlina der marerittet skulle ta form.

Figuranten jeg startet med stod synlig på ca 30m på en topp. På andre siden var figuranten skjult på 50m. Enya kom elegant i utg.stilling, fikk runderingskommando og skjøt avgårde. Fant så figuranten og fikk belønning for et veldig fint slag. Vel ferdig med leken kom hun igjen som en rakett, sneiet innom meg for å så finne figuranten på andre siden. Perfekt slag igjen.

Deretter hadde jeg bestemt meg for å stoppe henne på midtlina for å så få henne frivillig i utg.stilling og deretter gi runderingskommando. Da Enya var på vei inn satt jeg meg ned på huk (kommando for at hun skal stoppe). Hun kom nesten bort til meg, men fortsatte rett over. Dette er ikke lov, jeg prøvde å stoppe henne med en "A-a", men det resulterte kun i mindre fart ut. Jeg ropte inn figuranten så hun i allefall ikke skulle få belønning for det tullet. Her begynte treneren virkelig å svikte. Enya prøvde så å springe tilbake på andre siden og jeg prøvde nok en "A-a". Hun sprang avgårde likevel og jeg etter... Dette resulterte selvsagt i en BC sky som en ulv. Nå hadde jeg begge figuranter synlig på begge sider.

På en normal dag ville dette skrudd på doggie-zen knappen i BChodet med en gang, men den knappen var visst ute av drift i dag. Hun ble stående langt unna meg og skule. Ingen planer om å komme til meg i allefall... Hun stod LENGE. Figuranten som hun skulle springe ut til viftet med kongene, hun stod og stod. Satt seg til slutt ned. Hun visste at det i allefall ikke var noen vits å springe dit direkte. Til slutt kom tante Cecilie og vekket Enya ut av transen - gikk imot henne som tydeligvis var forferdelige saker. Da prøvde hun å stelle seg inntil meg, men utg.stillinga satt fryktelig langt inne. Hun satte endelig den lille stompen ned i myra og fikk runderingskommandoen. Treninga var ferdig - endelig... Føreren må legge hodet i bløyt for å planlegge nå!

Første tanke er å ikke sette henne og meg selv i slike situasjoner igjen (godt råd fra kjære sambo). Mest sannsynlig er det bare en tispevalpperiode-ting. Jeg prøver denne tanken i første omgang, så får jeg se videre hvilke tiltak jeg må sette igang. Dvs. ingen rundering i en periode når jeg vet hun er et monster. All trening bør skje i bånd utendørs, det er så lett å forsterke denne skyheten (og man blir jo så irritert!).