Hjemme alene

Nå har Håkon tatt med seg alle gutta (foruten menneskegutten) på elgjakt. Dermed har Enya blitt innehund sammen med gammelfrue Nova. Hun er behagelig å ha i hus. Hun ligger bare og slapper av og fotfølger meg ikke slik som Nova kan gjøre. Det er fryktelig irriterende når man har en hund som skal være med uansett hva man skal - selv ikke dobesøk får man gjøre alene. Da ligger det en svart pels utenfor døra og venter. Men jeg kan takke meg selv - det er så lett å forsterke feil adferd om man ikke tenker trening hele tiden! Heldigvis har jeg vært mye mer bevisst med Enya og det har jeg igjen for nå.

I går var Enya slettes ikke i form, kastet opp flere ganger og ville bare ligge under trappa (eller i vippestolen til Ola). Tidlig på dagen fikk vi gjennom en liten økt på kjøkkenet med avstandsdirigering. Hun har fine forandringer nå, mellom sitt og dekk. I begynnelsen trakk hun seg litt fram med rumpa idet hun skulle sette seg opp. Løsningen var å ha en godbit framfor henne så hun holdt rumpa i posisjon (hun trekker seg unna belønningen). Dette bare som en hjelp for å få inn riktig teknikk. Etter noen få repetisjoner fjernet jeg godbiten og teknikken var fin.

I dag har det bare blitt trilletur i finværet. I morgen blir det fellestrening på Jonsvatnet. Håper å få trent fellesdekk der jeg kan kalle inn med fremmede hunder til stede.