Kugjeteren...

I dag har vi gjetet på kyr. Jeg stod og gjorde meg klar til å dra til byen da jeg plutselig så i speilet noe svart som for forbi vinduet bak meg. "Hmm.. tenkte jeg. Det var jammen en stor katt!". Enda en gang for det noe svart forbi vinduet. Da snudde jeg meg rundt og ventet. Der kom det igjen - en stor Enyakatt som sprang tulling rundt og rundt huset. Døra hadde visst gått opp helt ut. Jeg gikk ut og da hadde hun selvsagt allerede sprunget opp på nabogården. Jeg sprang oppover i halvveis penklær og småsko. Der fikk jeg øye på henne - helt gjennomvåt av kuskit gjetet hun en stor flokk med kyr. Og bonden var mildt sagt forbannet. Han er ikke av den hyggelige typen, og han bablet ivei om byfolk som kom på landet og tok seg til rette og at dette var slettes ikke akseptabelt og jeg hadde ingen kontroll på fillebikkja mi. Og jeg beklaget gang på gang på gang. Noen folk klarer ikke å ta imot en unnskyldning.

Så der sprang jeg etter kuflokken, med småsko og lyse bukser. Endelig fikk Enya øye på meg og jeg kommanderte "ligg". Lydig som hun er (hehe) slang hun seg ned i bakken og jeg fikk satt henne i bånd. Jeg var helt overrasket over at det gikk så lett. Den kommandoen virker jammen godt!! Bonden fortsatte kjeftingen mens jeg løp hjem igjen for å belønne Enya for den raske dekken. Da fikk hun gjete litt på gjessene, der jeg kommanderte "ligg" flere ganger og hun fikk fortsette gjetingen. Jammen meg en bra treningsøkt! (Enda vi begge var fulle av kumøkk og jeg kom for sent til avtalen i byen ;-)