Brukshelg og tarmslyng!

I helga ble det en hel del brukstrening på oss. Vi dro til Hundremeterskogen med Cecilie H og K og Morten (Karoline var også med, men hun merket vi ikke stort til...). Planen var å teste fastbittmeldinga i skogen og det gikk aldeles smertefritt. Kjørte 3-4 slag med melding og gikk deretter over til direkte belønning. Enya gikk aldeles strålende og med et stort glis om munnen kan jeg si at det virkelig begynner å ligne ferdig rundering! Vi har jo ikke vært borti blindslag enda, så det blir spennende å se hva som skjer når vi legger inn det.

På ettermiddagen ble det en tur med alle seks (!) hundene - vi passer en bc/elghund for en kamerat av Håkon. Jeg har aldri sett maken til spretten krabat! Hadde nok blitt en rå lydighets-/brukshund om den hadde fått sjansen.

På søndag ble det nok en bruksøkt med spor og feltsøk. Jeg la opp fire småspor, to rette og to med vinkel (1 pinne i hvert spor). Jeg ville sjekke status, i og med at det er såpass lenge siden vi gikk spor - har jo ikke gått siden vi konkurrerte i Levanger. Hun hadde fin intensitet og godt drag i lina. Jeg var redd hun ville få litt høy nese, i og med at vi har trent rundering i samme område flere ganger. Med sele og sporline på var det ikke tvil om at det var spor hun hadde i tankene.

Før vi gikk spor hadde vi en økt med feltsøk. Enya var heit og til min store skuffelse hadde hun store stygge tygg på gjenstanden! Hun som aldri har hatt tendens til tygging tidligere... Vi gikk over fra en hanske til en tresleiv og da var tyggingen borte. Jeg tror kombinasjonen altfor heit/ for høye kriterier (vanskelig gjenstand som i tillegg var lagt litt for langt unna) og for lite trening på å holde fast ulike gjenstander i det siste var det som gjorde at hun tygde. Jeg legger derfor selve søket på hylla til jeg får kvalitetsikret en god hold-fast uten tygging. Dette kommer jeg til å gjøre utenfor skogen, før hun får mat om kvelden og ha korte økter i løpet av dagen der hun må holde fast ulike gjenstander i ulike situasjoner (i utg.stilling, springende, når hun kommer mot meg, når vi går fri ved fot etc.) Når jeg har en god hold-fast tar jeg det hele ut i skogen igjen.

På søndagskvelden var Nova masete. Hun kan jo ha tendensen til å mase litt av og til, så jeg tenkte ikke så mye over det. Hun kastet opp før vi la oss, men fortsatt var det ingen grunn til bekymring, følte jeg. Litt utover natta lå hun og ynket og pep (ligger på et annet rom enn oss) så jeg tok henne med ut. Hun kastet opp litt igjen og hun fikk komme inn på rommet vårt. Hun stresset og vred seg og var generelt urolig. Jeg prøvde å roe henne ned og på morgenkvisten begynte hun å bli roligere. Jeg la henne tilbake på rommet hennes og på morgenen fant vi henne under senga. Ikke likt Nova...

Jeg kjørte straks til dyrlegen om morgenen og Nova hadde store smerter, stakkar. Hun så ut som en katt som skøt rygg, det var tydelig at hun hadde magesmerter. Hos dyrlegen fant de ut at Nova hadde fått tarmslyng og invaginasjon av tarmen. De fjernet ca en halvmeter av tynntarmen og holdt på å miste henne flere ganger under operasjonen. Hun var skikkelig syk. Dyrlegen sa at hun hadde ikke holdt mange timene om hun ikke hadde blitt operert da de gjorde det. Han sa vi måtte krysse fingrene for at hun holdt det første døgnet etter operasjonen. Det er helt utrolig at det kan gå fra full bananas på feltsøk i skogen til dødssyk bare noen timer senere.

I natt har Nova og jeg ligget foran peisen og hun begynner virkelig å komme seg. Halen begynner til og med å våkne til liv! :-D Det er for tidlig for Nova å ta kvelden, hun har mange spennende opplevelser framfor seg enda!