Fokus på sirkus

I gårkveld ble det en inneøkt med avstandsdirigering, enkeltdekk med skjult fører og dekk under marsj.

Jeg har fått de forandringene som jeg ønsker frivillig på kort avstand og tenkte at det var dags for kommando. Jeg konsentrerte meg om en om gangen - dekk. Fikk stimuluskontroll (men ikke lengre ventetid enn ca. 2-3 sek) og økte avstanden. Til slutt kunne jeg sette henne fra meg og gå ca 6-7m unna og kommandere dekk. Jeg tror det er enklere for henne å vente på kommando desto lengre unna jeg er. I første omgang skal jeg prøve om jeg kan legge på kommando for så å strekke avstanden gradvis uten å måtte ha det frivillig på lang avstand for så å få stimuluskontroll på lang avstand igjen. Skjønner...? Jeg kan alltids få det fram frivillig på lang avstand senere om det blir nødvendig.

Grunnen til at jeg ikke er så gira på å ha det frivillig på lang avstand er at jeg inbiller meg det tar lengre tid å få stimuluskontroll, selv om hunden etterhvert forstår når vi vil ha frivillig og ikke. En god grunn til faktisk å ha frivillig på lang avstand er om man skal komme opp i samme problemstilling som Håkon, der Tam plutselig ikke reagerte på kommando. Det får vi ta om den tid kommer...

Vi trente også frysmarkering på neseprøve. Jeg fikk henne til å fryse nesen på pinnen mens jeg holdt den i hånda på gulvet. Jeg må innrømme at jeg er temmelig fristet til å prøve Heidi og Ulf sin metode på dette (skal beskrive denne nærmere senere).

I tillegg hadde jeg noen enkeltdekk der hun lå ca 30 sek mens jeg gikk til et annet rom. Hun reiste seg ved et tilfelle og kom etter meg. Nå får jeg se å kjøre like safe som jeg har gjort med synlig fører, jeg kan ikke huske sist hun reiste seg. På fellesdekk har jeg stor tro på 100% og dette skal jeg huske nå som jeg skal over på skjult fører.

Ellers er Enya treningssugen for tida. I kveld har vi hatt en liten økt med avstandsdirigering på samme måte som beskrevet over der jeg har drøyet ventetiden opp til 5 sek før jeg har kommandert. Nydelig! :-)

Til slutt tok jeg klikkeren og tenkte Enya skulle få styre økta helt selv. Resultatet ble en border collie som gikk på to baklengs framfor meg som en sirkusape. Jeg har verdens rareste og beste hund...