"Enya Electric!"

For en hund jeg har!
I gårkveld ble det en tur på Jonsvatnet, fellestrening med Nidaros. Etter null aktivitet dagen før og bare halv middagsrasjon var Enya fit for fight. Jeg kan ha henne løs i stort sett alle situasjoner nå, med hunder på nært hold, biler som suser forbi og folk som roper. Dette er en seier i seg selv. Enya har fokus på kun en ting - MEG! :-D Akkurat sånn var det jeg ville at hun skulle bli. Jeg har hatt mine tvil, men nå ser det virkelig ut som hun blir drømmehunden. Kjørte gjennom LP1 foruten hinderet og siste ledd av stå under marsj. Dette blir hjemmetrening framover.

Jeg begynner å bli lei av LP1 og har begynt med litt annen trening også nå. Fremadsending til kon og apportering fra LP2 er i boks også har jeg begynt såvidt med avstandsdirigering og innkalling med stå. I går fikk jeg også prøvd litt på å dirigere henne til ballen sin fra stå. Av en eller annen sær grunn blir Enya stående om jeg hiver ballen opp i været og ikke langs bakken. Der står hun (eller tilbyr dekk) helt til hun får værsågod-kommandoen. Jeg la på håndsignal mot høyre og ga værsågod-kommando. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal gå fram i forhold til apportering med dirigering, men jeg kan ikke se noe galt med å bare "tulletrene" litt slik jeg gjorde i går.

Dessuten fikk vi en fellesdekk sammen med riesenschnauseren fra forrige onsdag. Det gikk lekende lett. Helt i begynnelsen av økta kom det forresten en enorm rottweilerhann bort til oss mens vi lekte. Det gikk over all forventning, enda Enya som regel tenner skikkelig på slikt bråk. Hun fortsatte leken igjen med en gang den andre hunden var forsvunnet. Det er ikke akkurat ideelt med slike halvbråkete møter med andre hunder når hun i utgangspunktet er litt skeptisk. Jeg bør helt klart få møte noen trygge gode hunder snart så hun skjønner at det ikke er bråk med alle som kommer bort til henne.

Guri for et skryteinnlegg - men jeg er bare så fornøyd med den lille borderpia mi!