Rundering? Nei takk!

Siden sist har det blitt endel trening. Det har blitt nok en runderingsøkt samt en hel del apporteringstrening. Fri ved foten og avstandsdirigering har også vært prioritert.

Rundering: Den tispa av et tispeskinn jeg har fått får meg snart til å få grå hår i en alder av 25. Hun er bare så sinnsykt bra på noe, men så sinnsykt på jordet på noe annet. Det er vel prisen man må betale for å ha en liten ekstremborder. Vi hadde et lite runderingsmareritt igjen på Canisjordet i helgen. Enya ble igjen en sky ulv, ville ikke komme på innkalling, tjuvstartet over på andre siden i stedet. Resultatet var da at figuranten kom inn til midtlinja - dermed ingen belønning. Dette hendte noen ganger. Andre ganger kom hun på innkalling, men utgangsstillinga satt så fryktelig langt inne. Hun hater meg over alt på jord i denne settingen. Det blir akkurat som hun gjeter figuranten på den andre sida (med synlig figurant altså) og blir helt fjern. Jeg repeterte mange utg.stillinger på midtlinja før jeg sendte ut figuranten igjen og da kommer hun i samme modus nokså fort. En skulle tro at Doggie-zen-Enya skulle ta dette nokså fort, men det er akkurat som at gjetingen tar over (dette er bare antagelser selvsagt...). Heldigvis er det en indre stemme (samt verdens beste samboer) som trøster og sier at hun blir rå den dagen jeg får kontroll når treningen går sånn på ræva som det gjorde i denne økta.

Plan før neste økt er:
- Lage en runderingsløype med godbitskåler som nevnt tidligere. Kanskje jeg også kan gjøre dette med filler liggende ute.
- Trene mye utg.stilling med Håkon som belønning.
- Ha en klar plan for hva jeg gjør om ting ikke går som jeg vil på runderingsøkta - tenke selv!! Målet må være å holde 80%regelen også i runderingsløypa.
- Jeg skal IKKE være den som kobler Enya når økta er over, og heller ikke den som setter henne i bilen. Jeg tror dette kan være noe av grunnen til at hun er så sky i denne sammenhengen. Hun vil ikke for alt i verden bli satt i kobbel, og i allefall ikke bli satt i bilen! Det må være den verste straff.







Apportering: Enya begynner å bli knallgod på apporteringen nå. Jeg har kommet til det at jeg kan generalisere med ulike gjenstander (tresleiv, neseprøve, gummislange og sokker er prøvd foreløpig med bra resultat) - levere i front for å så få utg.stilling (Jeg har selvsagt trent med mange forskjellige gjenstander, men kun hold fast uten utg.stilling). Hun viser ikke tegn til å tygge, uansett gjenstand. Jeg kan også vifte framfor munnen hennes uten at hun leer en muskel. Det at hun sitter så støpt i utg.stillingen med apporten tror jeg er takket være apporteringstreningen jeg har gjort tidligere (vært knallhard på å sitte HELT stille når apporten presenteres). Jeg har tro på at jo mer bevegelse ellers - desto lettere er det for å få tygging. Neste skritt blir å få en medhjelper til å holde Enya og levere apporten idet hun er i ferd med å komme inn til meg.

Avstandsdirigering: Dette er noe vi har trent for det meste på miljøtreningene, de ligger så høyt på lista til Enya og de kommer derfor fort når det er mye forstyrrelser rundt. Jeg har alle variantene på lista, selv om sitt fra dekk er nokså langt inne. Men når det er mye forstyrrelser er det nokså vanskelig med timingen, for hun blir så sinnsykt rask til å forandre stilling om jeg ikke klikker fort nok! Jeg krever at hun holder stillingen etter hvert klikk, ellers blir det bare kaos...

Fri ved fot: Det virker aldri som vi skal få kunne gå lengre enn 2m perfekt fri ved fot... Får litt angst når jeg ser Tam kan gå en perfekt klasse 1! Jeg har is i magen (som muligens smelter snart!!!!) og fortsetter treningen på mine 2 perfekte meter til jeg kan mangedoble dem til å bli like perfekte! Hrmpf...