Nedtur

Nå har det endelig blitt to kvelder med seriøs hundetrening utenfor kjøkkengulvet. Først ble det en tur i ridehallen på søndag kveld.

Turen i ridehallen er egentlig ikke noe å skrive hjem om. Det startet med dårlig fri ved fot, med for dårlig frekvens og for høye kriterier. Enya virket fortsatt laber, og ble fort sliten. Det er rart – når det går dårlig med Enya på trening, har det en tendens til å gå dårlig med Nova også. Lurer på om det har noe med treneren å gjøre? Hehe. Foruten dårlig fri ved foten trening og noe dårlig stimuluskontroll på sitt og ligg i front ble det fokus på å sitte rolig i utg.stilling mens Håkon og Storm trente innkalling med stå. Dette gikk kjempefint, selv om hun heller kunne tenkt seg en ”værsågod – spring og ta den forbanna gråhunden” enn å leke med kong med mor i begynnelsen. Når hun først hadde skjønt gamet var det enkelt, da var han ingenting å bry seg om. Likevel var det en nedtur på trening den kvelden. Mye dårlig trening, rett og slett. På vei hjem surret tankene om å debutere i lydighet og bruks, noe som virker nokså langt fram i tid. Etter et års trening – hva kan hun egentlig? Blæh... (Selv om innerst har jeg tro på at vi har bygget et nokså bra fundament, bare synd at resultatene kommer kun i rykk og napp.)