Endelig på nett!

Nå har vi endelig fått internett hjemme på Solbakken. Det tok sin tid! Forhåpentligvis blir det nå jevnlig oppdatering av bloggen, og litt mer strukturert skriving enn det har vært den siste tiden. I julen ble det heller lite trening, da formen har vært elendig fra tidlig i jula til nyttårsaften. Vi har fått til noen økter innendørs, og i dag var første utendørsøkta - det føltes HERLIG!

Meldingstrening: Med Håkon som medhjelper har det blitt endel meldingstrening med gummislange som løsbitt. Jeg har ikke lagt inn "takk" enda, men belønner holdfasten med "værsågod". Vi har kommet til at Håkon kan stå på stua med bittet (og jeg på kjøkkenet) og gi det til henne på en enkel måte (dvs. etter leken, idet hun er i ferd med å springe tilbake til meg - altså riktig vei), ellers blir det for vanskelig. På nært hold (ca 2-3m) henter hun bittet hos Håkon mens han sitter passivt på huk. Jeg kommer til å fortsette å terpe på det at Håkon sitter passivt med bittet og heller strekke avstanden gradvis fremfor å kjøre opp avstanden og da bli avhengig av at hun får hjelp til å ta med seg bittet tilbake. Jeg vil ikke ha for mange repetisjoner hvor hun får springe fra Håkon uten bittet. Da får jeg heller gå ned på avstanden.

Luktdiskriminering: Jeg har bestemt meg for å skifte taktikk på neseprøven. Jeg dropper post-it lappene og hopper på neseprøvene med en gang. Jeg deler da dette opp i to deler som jeg trener helt separat (for egen enkelhetsskyld). Den ene delen er å finne riktig pinne, det andre vil være å bringe den tilbake UTEN tygging. Jeg har trent endel apportering med neseprøver tidligere, men velger nå å legge det på hylla for en liten stund. Det jeg konsentrer meg om nå er å lære Enya å finne riktig neseprøve for å så markere dette med en frystouch på pinnen. Her gjelder det å være nøye med timingen og kriteriene så man verken får slikking, biting, gaping osv. Jeg vil kun ha en touch med munnen igjen. Dvs. i begynnelsen må man være uhyre tidlig ute med klikket. Jeg startet dette enkelt med å indrodusere pinnen nokså gjemt inne i hånda, så gaping ble mindre sannsynlig. Etterhvert la jeg pinnen nærmere og nærmere bakken samtidig som den ble mer og mer "bitbar" for Enya. En økt er over og hun toucher nå pinnen fint liggende på gulvet. Mitt neste skritt blir å jobbe med markeringen, jeg vil ha frys i 2-3 sek. Deretter vil jeg begynne å introdusere fler pinner.

Jeg synes pinnene er enkeler å håndtere enn post-it lapper, så det er egentlig hovedgrunnen til at jeg bytter til pinnene nå. Limet går av lappene og man må skifte de ut nokså ofte, så er det litt tungvint med den lille pinsetten... Jeg ser likevel en stor fordel ved å generalisere "det å finne riktig lukt" og kommer til å gjøre dette med fler gjenstander - finne riktig skje, plastkrus, brusflaske etc.

Avstandsdirigering:

Innkalling:

Fri ved foten:

Enya har også vært med på to skiturer allerede i år. Siste skisesong var både hun og broren nokså opptatt av skituppene. Jeg kunne ikke se for meg at noen av dem skulle bli noe særlig til trekkhunder, men i år ser det ut til at all gjeting er borte og de trekker med stor lyst begge to. GØy å se at de faktisk duger til mer enn bare å jage tennisballer.