Fellestrening alene

I dag ble det en tur på ASKO for fellestrening midt på dagen. Av en eller annen grunn (muligens det knallfine skiværet) var jeg der helt alene. Ikke engang min private coach var med (han har sneket seg avgårde på sunnmøre på skitur). Jeg var spent på apporteringen og innkallingen.

Apportering: YES! Jeg tok Enya ut av bilen og gira henne opp litt med leken jeg hadde i lomma. Fikk henne så i utg.stilling og kastet apporten ca. 4-5 m avgårde. Hun ventet og fikk apportkommando. En vellykket repetisjon. Deretter gjentok jeg det hele, men denne gangen hev jeg den mye lengre. Enya ventet på kommando, hadde knallfart ut og knallfart inn. Kjempemessig!! Holdt på fornuftig lenge (dvs. avsluttet før farten gikk ned). Nå er det bar å trene på metallapporten.

Innkalling: Etter et møte med en bc (noen MÅ jo bar komme bort for å hilse med hunden sin, selv om de ser at vi er nokså opptatt og ikke innbyr til sosialisering akkurat) var Enya litt distrahert. Likevel måtte jeg jo trompe gjennom innkallingstrening med altfor høye kriterier. Jeg begynte med å gå unna bare noen få meter, Enya fulgte etter. Feilet henne et par ganger (dårlig trening!), men til slutt ble hun sittende og jeg fikk kalt inn. Etterhvert som hun skjønte hva vi egentlig holdt på med, klarte jeg å gå unna ca. 10m før jeg kalte inn. Nå er det slutt på feilingen framover! Jeg må holde meg på riktig side!

Fri ved fot: Som vanlig måtte vi gjennom en økt med fri ved foten. Det er ikke så forferdelig å trene på lengre, for nå kan vi gå lengre strekker på opptil ti meter. Holdter, sakte marsj og vendinger går også fint. Det hjelper å trene!! Ryggingen har vært nedprioritert en stund nå, det må vi gjøre noe med.

Etter fellestreningen alene ble det en snøknøvletur i djupsnøen sammen med de andre firbente. Det minner om påske på Solbakken!


En sliten og våt borderpike