Rundering, spor ++

Vi benytter sjansen når poden er på ferie, til å trene på kveldstid etter sola har gått ned. I tillegg har vi fått til et par runderingsøkter på morgenen også. Vi skal jo til Sølen neste uke og måtte ta tempen på runderingsformen. Det er så altfor lenge siden sist.

Rundering: Enya har vært kjent for å ha såkalt "strikkmotor-syndromet", der hun gir bånn gass i begynnelsen av løypa, og bruker opp alt kruttet for fort. Dette begynner heldigvis å bli bedre, hun har med seg hodet og posjonerer ut energien. I tillegg hjelper det nok at hun er i nokså god form nå etter sykkelturer og svømming i elva. Det blir bra kondis av å løpe koko bananas etter brosjan og en ball i elva. 

Etter første runderingsøkt på mandag med kun direkte belønning og funn på hver side, var jeg så høy på pæra at jeg skulle teste bringkobbelmeldinga i dag. Uten noe form for reminder med løsbitt først. Hun kikket på figuranten og tenkte, akkurat da klappet jeg og kalte inn. (Må tro hva som hadde skjedd hvis jeg ikke gjorde det?) Hun snudde tvert og jeg prøvde å sende henne på nytt. Hun meldte ikke nå heller... Må nok fram med løsbittet og "tørrtrene" på plena litt. Meldinga hennes har vært skikkelig solid, så det tar nok ikke lang tid før det er på plass igjen. På Sølen skal jeg ha fokus på å trekke godt framover (hun har en tendens til å springe tilbake der hun kom ifra etter funn). Hun trekker framover i selve søket, men skulle gjerne hatt henne framover på vei inn fra figuranten også.

Spor: Vi har ikke gått mange spor i år, men i går fikk vi et ukjent spor på golfbanen. Det gikk så som så, hun er ikke som Nova der jeg måtte ha hansker på for å ikke få brannsår. Det er veldig lett å se når hun er på sporet, men kunne ønske at hun ga jernet med en gang hun kjente hvor sporet gikk. Jeg tror hun er blitt litt hjelpavhengig etter at jeg har gått for mange kjente spor. Løsningen blir nok å gå flere ukjente spor der hun virkelig må "overbevise" meg om at det ER riktig vei. Det blir forhåpentligvis litt sporgåing på Sølen neste uke.

Lydighet og skuddtrening har det også blitt, men det får bli i neste innlegg :-)

Bilderas 2...

Man kan visst bare legge til 5 bilder om gangen...

Hønene er veldig tamme

Bryllupsreise i Madrid

Rette ektefolk

Hopping i Real Madrid drakt

Koks tigger i flatdekk, Enya i sidedekk...

Bilderas...

Vi har våknet!

Høna

Koks og Enya tigger pent på kjøkkenet

Gutten til mor

Gutten til mor mater hønene

Vi har våknet...

Nå er det jammen på tide å friske opp bloggen - etter ETT ÅR! Guri som tida flyr... Siden sist har det skjedd saker og ting, noen viktige andre mindre viktige. Her følger en liten oppdatering:

På hundefronten:

- Enya har fått opprykk til klasse 3, og vi ble kåret til stevnets beste ekvipasje :-)

- Enya har fått ei lillesøster, ei elghundtispe som heter Koks. For tiden er hun bare tenner, men et sjarmerende troll som er enkel å trene. I en alder av 4mnd går hun allerede bedre fri ved fot enn Enya gjorde da hun var ett år...

- I januar døde Nova brått. Klokka åtte på kvelden var vi på trening, klokka tolv var hund død. Dyrlegen mente det var en åre i/ved hjertet som hadde sprukket. Forferdelig trist, men en fin måte å gå på for en flat på ti år. Nova var frisk og sprek helt til slutten, og jeg tenker fortsatt på henne hver gang jeg er ute på tur. 

- Jeg har blitt redaktør i hundetidsskriftet Canis! Se www.canis.no Jobben er veldig spennende, og jeg gleder meg til at vi lanserer CanisTV i løpet av høsten. 

Ellers:

- Jeg er nå FRU Groven, og nyter livet som nygift! :-) Det er stas å være gift med verdens beste. 

- Ola har nå blitt to år og er fortsatt mammas øyesten. "Greia" nå for tida er postman Pat, Thomastoget, sauen Shawn, hoppe på trampoline og mate "hønan og kannin". Han lover godt som sangstjerne, han synger gjerne "Kjære Gud" et titalls ganger om dagen.

- Vi har fått flere/færre dyr her på Solbakken. Hønene vi hadde ble stjålet av reven midt på lyse dagen... Så nå har vi fått nye rasekyllinger som vi har buret godt inn. De bare får være ute sammen med oss. De er veldig tamme, og jeg gleder meg til å trene dem. De gjør ALT for en brødsmule. Ola har fått tre kaniner, og jeg mistenker at det kommer flere i løpet av høsten :-S I tillegg har Torenesset´s Poker Face inntatt plassen som sjefskatt. Han bærer tittelen med stil, han er en stor og staselig katt av rasen Maine Coon. De to andre kattene våre blir som kattunger i forhold, selv om han bare er 8mnd. Han lover godt i utstillingsringen, og har fått tittelen "Årets trønderkatt" og har allerede blitt nominert til dommerpanel på to utstillinger. 

Så det var en liten oppdatering fra oss. Jeg håper at gjenoppliving av bloggen fører til mer strukturert trening framover. Vi sikter oss inn på LP3 i løpet av høsten. I tillegg er målet å få Enya helt skuddfast i løpet av året. Enya er ikke skuddredd, men jeg klarer nok ikke å få henne til å ligge på en fellesdekk i bruks slik hun er nå. Dette treningsprosjektet skal jeg skrive mer om i høstnummerne av Canis. 

Selv om bloggen har vært brakk i ett år har vi trent både bruks og lydighet (ikke så mye som Herr Groven ønsker...), Enya har utviklet seg til å bli en enkel og grei hund å ha i hus, og er en drøm på trening. Så nå skal vi ut og ta dem. :-D