Trening på Rotvoll

I kveld måtte Håkon jobbe så da ble det trening på egenhånd i p-huset. Det regner fortsatt her, så da er det fint med opplyst og tørr treningsplass.

Fri ved fot: Jeg hadde bestemt meg for å trene fri ved fot tidlig i økta denne gang. Mens det fortsatt var bra sprut. Jeg vekslet mellom å belønne med ball (bakover) og godbiter på utsiden. Se gjerne Fannys blogg for en film om strategisk plassering av belønning. Det begynner virkelig å komme seg nå, hun har fin posisjon, men jeg skal være forsiktig med å tøye strikken for langt. Hun kan ha en tendens til å ploge litt når jeg enten går litt fort eller for lange strekker. Cluet er å få dette på video så jeg får se hvordan det egentlig ser ut...

Stimuluskontroll: Jeg begynner å bli litt ivrig på å få stimuluskontroll på både sitt og dekk i front nå. Det er noe med at hunden må bli signalklok også. Jeg vet om en hund (skal ikke si navn, men han er grå og har krøllhale) tror at nesten alle kommandoer betyr "gjør et eller annet, samme hva, bare gjør det utrolig fort".
Jeg begynte med frivillig sitt og satte fort på kommando. Deretter gikk jeg over til frivillig ligg og satte på kommando (har satt på kommando på disse før). Deretter kunne jeg faktisk veksle mellom de to uten problemer. Det kunne se ut som jeg hadde full kontroll, men det har jeg nok slettes ikke. Litt "juks" var det nok, for man kan på en måte se på henne hva som er mest sannsynlig at hun kommer til å gjøre. Uansett er det viktig at hun gjør det som er rett på den riktige kommandoen.

Apportering: Kjørte kjede fra plukk opp til utg.stilling i dag. Jeg varierte avstanden fra meg til apportbukken, og jeg ser at når farten blir høy (dvs. apporten langt borte) har innkomsten en tendens til å bli noe rar. Hun ender opp litt bak meg med rumpa. Dette skjedde kun med apportbukken (prøvde også med en vott). Det er klart at jeg må trene apportering OGSÅ med apportbukken framover. Ikke bare løsbitt og andre gjenstander...

GF-DIVA

Kurssesongen er i gang og i kveld har Enya vært demohund på grunnferdighetskurset. Det er en stund siden Enya var demohund sist, og jeg var litt nervøs for å ta henne inn i klasserommet. Med mange deltakere som satt i ring, kaffekjeks på bordet og med en følelse av at vi faktisk ikke kunne noen grunnferdigheter var jeg i tvil om hva jeg kunne vente meg. Det var ikke nødvendig... Jeg vekslet mellom å belønne med frolic og ball, mens grunnferdighetene kom som perler på en snor. Vi gikk fra ferdighet til ferdighet på noen få klikk. Hun brydde seg katten om deltakerne, hun hadde fokus på mor hele tiden. Så herlig!! Plutselig gikk det opp for meg at trening faktisk gir resultater etterhvert. (Dagens skryt av verdens beste borderpi)

Fremmadsending til kjegle: Etter kurset dro vi bort i ridehuset for å trene LP. Jeg tok fram kjegla og fikk et par repetisjoner fra ca 15-20m med full fart og bra timing på belønningen (det gjelder å være nøyaktig her, så jeg alltid klikker når Enya har fokus i retning kjegla - jeg vil IKKE at hun skal snu seg mot meg først!). Jeg skulle helt klart ha sluttet etter to repetisjoner, jeg måtte feile henne på den tredje me trav. Kjørte så en siste repetisjon (noe nærmere) med gallopp, tok til vett og avsluttet der.

Melding med STOOR apportbukk: Vi kjørte noen repetisjoner med melding (Håkon som figurant) der vi brukte den store apportbukken (600g) som løsbitt. Knallbra - fin fart og mor klarte å sette riktige kriterier. På neste økt må jeg starte å gå mens Enya er ute hos figuranten, men da selvsagt med et enklere bitt som un er vant med. Jeg er spent på om hun tar det som et feilsignal når jeg begynner å gå. Hun er veldig var på dette...

Treningsfri helg

På lørdag hadde jeg planlagt treningsfri, mens gubben skulle avgårde og trene bruks med Canisfolket. Det kan være primitivt å bo på landet, og med en bakke full av skøyteis, måtte han også bli hjemme. Jeg var bare glad - da ble han med på langtur i skogen med meg i stedet :-)

Vi storkoste oss i striregnet alle sammen, særlig Varg som måtte hentes i taxi (i Orkanger) 20 timer senere. Med elg i nesen blir selv en gammel elghund med sterk HD som en ungfole.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Økter man skulle vært foruten

Av og til skulle man ha holdt seg hjemme foran tv-skjermen en fredagskveld. I stedet dro vi på trening i ridehuset. Ruta stod på planen for dagen og slik dårlig trening er ikke verdt å skrive om engang. Gang på gang fikk hun anledning til å springe avgårde til brosjan som lekte, det var altfor vanskelig for mor å sette på henne bånd. Når det først begynner å gå dårlig har det lett for å balle på seg. På den lille tiden vi trente hadde jeg nok mer 80% 0 enn 80% 1.

Det har vært mye trening i det siste - i morgen blir det treningsfri.
Hrmpf...

Trening i p-huset

Skitværet gir seg ikke - i kveld ble det trening innendørs i parkeringshuset på Rotvoll.

Melding: Det var lite forstyrrelser da vi først kom på trening. Jeg ville prøve å se hvordan meldingen min fungerte - hel kjede. Fikk flere fine repetisjoner der Håkon kunne gjemme seg bak en skillevegg, Enya kom i utg.stilling og sprang avgårde (både med og uten kommando), hentet bittet, kom i utg.stilling, fikk "takk"-kommando, fiklet med halsbåndet, "værsågod". Jeg må snart begynne å gå (som på midtlinja) når hun er på tur inn med bittet. Det blir nok straks mye vanskeligere å komme i utg.stilling når mor ikke står oppstilt! Da må jeg senke kriteriene ellers, dvs. for eksempel ha Håkon på kort avstand. Selvsagt måtte jeg kjøre en repetisjon for mye før jeg innså at det var på tide med pause...

Fri ved fot: Det begynner å ligne noe nå. Jeg tror likevel at jeg skal trene fri ved fot tidlig i økta, mens det er mye sprut i kroppen. Synes at hun blir lett sløra i blikket når hun har kjørt høy intensiv trening før fri ved foten. Jeg får tenke på dette til neste trening. Fri ved foten bør være første pri for meg nå!

Felles"dekk": Med Morten og Cecilie på fellesdekk, var målet å ha høy nok frekvens til at Enya ble liggende. Men hvor ble det av dekken? Den dukket aldri opp... I stedet ble det halvdårlig trening på å delvis sitte rolig i utg.stilling og bli sittende i front.

Det er en oppvekker å trene sammen med andre utenfor innetreningene våre. Det er lett å være god trener når hunden konstant er på nett og treningen går på skinner. Sårt er det å måtte senke kriteriene til det pinlige når man virkelig har "behov" for at treningen skal gå bra...

Fellestrening med apport og fri ved fot

Endelig har skitværet gått over til snø og det går an å bevege seg utendørs. Vi dro på fellestrening for å få litt "selskap" av andre hunder.

Apport: Jeg tok en råsjans. Stilte meg opp på ca 20m, ga hunden og apporten til Håkon og kjørte på. En vellykket repetisjon fikk meg til å ville prøve en gang til. Det er ikke mye som skal til før det kobles litt ut i Enyaknotten, så det ble for vanskelig. To repetisjoner med for høye kriterier (hunder altfor nærme). Jeg tok henne i bånd og kjørte apporteringen på kort avstand. Det var mye bedre. Heldigvis hadde mor nok vett til å senke kriteriene, framfor å prøve å sende henne fra Håkon nok en gang ;-)

Fri ved fot: Med høy nok frekvens (eller bra nok kvalitet) bryr Enya seg egentlig forbausende lite om hva som foregår rundt seg. I dag gikk vi lengre fri ved fot enn vi noengang har gjort - og dette på en plass med mange forstyrrelser. Hun har en fin posisjon, og jeg kjenner at det "føles" bra når vi går. Jeg tror det har løsnet litt nå, forhåpentligvis kan vi begynne å tøye strikken såvidt.

Kjøkkensøk og fri ved fot (FILM)

Isen her i Trøndelag vil ingen ende ta. Med regn og vind ble det innendørs trening i dag også...

Feltsøk: Nå har jeg en fin hold fast i utg.stilling, der Enya venter på slipp-kommando. Forskjellige gjenstander går helt fint. I dag var målet å kvalitetsikre hele kjeden med ekstern belønning (vekslet mellom godbitskål og ball). Når jeg sier "hele kjeden" mener jeg "utg.stilling - springe ut og ta gjenstand - komme utg.stilling - avlevere på kommando". Jeg begynte med å ha Håkon som vokter over skåla, men det var ikke nødvendig. Etterhvert kunne jeg ha godbit/ball rett ved siden av gjenstanden. Enya smøg seg avgårde (lengst mulig unna skåla) for å få tak i gjenstanden og ta den med tilbake. Farten er lav, for dette synes Enya er utrolig vanskelig! (Det er ingen lyd på klippet)




Fri ved fot: Dessverre hadde jeg vært så ivrig tidligere i økta og kjørt altfor mange repetisjoner til at det var særlig sprut igjen til fri ved fot. Jeg fikk likevel inn noen fornuftige klikk, ikke mange skritt mellom hvert klikk i dag heller - men over 80% 1'ere er uansett det som teller! (Blæh - fri ved fot er bare tull...)

Mor må begynne å være kreativ med belønningsteknikken før gravidmagen tar overhånd!

Runderingshelg

I helgen har det blitt runderingstrening for alle penga. Vi har funnet en hemmelig plass i skogen (takket være Kjersti!) hvor det er fint og bart, og fritt for is. Herlig!

Rundering lørdag: Målet mitt for denne økta var å holde meg på riktig side. Jeg vil ALDRI se mer til ulvingen under runderingstrening. Jeg så tendensen forrige helg med feltsøket utendørs, men det er lenge siden det har skjedd på rundering. Jeg hadde fokus på å kjøre få slag, med max intensitet. Jeg husker ikke helt hvor mange slag vi hadde, men det var i allefall få. 5-6 kanskje. Figurant ute på 50m skjult - ingen problemer. Det som var merkelig i dag var at hun ikke var fullt så sugen på figurantene som hun har vært. Dvs. hun kom springende tilbake til midtlinja med ballen en gang, og stakk avgårde med en gang det ble tatt fram godis. Da kom hun heller inn til mor og fikk nugatti. Jeg vekslet mellom å stoppe henne på midtlinja og la henne få springe forbi. Feilfri trening - sånn skal det være! (Selv om økta blir kort...)

Rundering søndag: Jeg var fristet til å ha flere slag enn dagen før. Figurantene ble instruert til å være aktive og flinke til å belønne, en blir fort bortskjemt med en hund som vanligvis springer tulling etter en ball der man kan bare stå rolig og kaste. Med aktive figuranter hadde Enya ingen planer om å stikke avgårde i dag. Jeg fortsatte egentlig som dagen før, bare at det var fryktelig bakvind denne dagen. Det resulterte i at Enya trakk for langt fram på så og si alle slagene. Målet er jo å få henne til å springe rett ut i 50m, uansett vind. Jeg skulle nok heller å kjørt med en synlig påvirkning for å unngå disse skjeve slagene. Uansett - kjempefornøyd med helgas trening. Fokus framover blir å få fine passeringer uansett hvor Enya kommer ifra. Dessuten bør jeg også være sikker på at hun faktisk springer 50m rett ut uansett, slik hun har gjort tidligere.


Tam ser og lærer hvordan de som kvalifiserer seg til NM gjør det...

Bading og meldingstrening

Man blir nesten buret inne i dette forferdelige været. Stålis med tynn snø på toppen og storm i tillegg - da er det ikke mye fristende å være ute. Enya fikk seg en shamponering i dusjen i dag (av en eller annen grunn så luktet hun bæsj...), og hun er så utrolig flink til å godta alt slikt. Kloklipp, føning, kammming - ingen problem. På kvelden ble det også en meldingstrening.

Melding: I boks! Hurra hurra. Nå har vi en fin kjede, hvor hun sitter i utg.stilling, får kommando eller går frivillig ut til Håkon. Tar bittet på direkten, kommer i utg.stilling, jeg kommanderer "takk", tar på båndet, så "VÆRSÅGOD". Helt knall.

Ellers har det vært en rolig dag for Enya, hun har fått springe løs ute og spist på elgbein. Må jo være bare hund av og til også... Hun har også vært attraktiv for både bror og gamle gråfar, så jeg tror løpetiden er på vei! :-)





Storesøster lengter også etter sommer og sol

Feltsøk

I kveld ble det innendørs feltsøk igjen. Planen var å dra på fellestrening med Nidaros, men det rakk vi ikke...

Feltsøk: I dag trente jeg med en gjenstand jeg trodde hadde liten "doggie-zen-modus-effekt". Jeg brukte et skumgummibitt som jeg først leverte henne i front. Ingen tegn til tygging, selv om den er nokså fristende å tygge på. Etter noen få repetisjoner kunne jeg få Håkon til å legge fra seg gjenstanden på stua (da jeg belønnet med ball), mens jeg stod på kjøkkenet. Hun startet frivillig fra utg.stilling uten problemer. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal legge opp treningen slik at jeg aldri får tjuvstarter uten å ha vært i utg.stilling først. Det er uansett enkelt, om Enya springer avgårde før hun har vært innom meg, da plukker Håkon opp gjenstanden. Samme prinsipp som i rundering. Jeg tror jeg skal satse på dette framover, dette tror jeg også kan gjøre latenstiden på utg.stillinga nokså kort etterhvert! Hold fasten er upåklagelig, likevel skal jeg passe meg - av og til hører hun ikke på kommandoen! Jeg må si kommandoen kun når jeg vet at hun kommer til å slippe.

Ah, som jeg lengter etter våren i dette ishelvete...

"Takk", innendørs feltsøk og fri ved fot - FILM

I dag ble det en inneøkt med trening på "takk" og fri ved fot. Litt stimuluskontroll på "sitt" og "dekk" prøver jeg også å lure inn i mellom øktene.

PS. Jeg har endelig lært meg å legge ut video - se sporfilmen under VIDEOER

"Takk": Jeg har ikke hatt særlig god stimuluskontroll på "takk" tidligere. Det er nok mest håndbevegelsen min som har fått henne til å slippe apporten. Nå skulle jeg prøve å få god stimuluskontroll på dette. Jeg vil jo at hun skal holde uansett om jeg tar på apporten, holder hender foran nesa hennes, ballen ligger framme osv. Helt til jeg sier det magiske ordet skal hun holde tennene fint rundt samme hva det skulle være. Jeg tok henne i utg.stilling og brukte gummislange som gjenstand. I begynnelsen har jeg sagt "takk" såpass tidlig at hun ikke rekker å spytte ut. Til slutt kunne jeg kjøre det hele med ballen liggende fremme.

På filmen kan du se treningen, klippet for å demonstrere (Trykk på Enyaknotten for å se filmen)

Feltsøk: Jeg ble fristet til å trene litt feltsøk etter å ha sett borderbror ha en finfin trening rett før. Jeg startet med å gi Enya en avlang tennisball (som vi tidligere har brukt som leke) i front. Hun kom i utg.stilling og avleverte på min "takk". Så dukket det opp et lite "problem". Med en gang gjenstanden ble lagt ned på bakken, gikk Enya inn i doggie-zen modus. Jeg tror nok det er gjenstandens historie som er grunnen til dette. Jeg prøvde ikke med fler gjenstander, men tror problemet er borte med en gang jeg bruker noe annet enn noe som tidligere har vært lekt med. Jeg får kjøre på den sikre side en stund, for å så generalisere etterhvert med alle slags gjenstander.

Fri ved foten: Enya har fin posisjon nå. Jeg er redd for å gå for langt, så foreløpig skynder vi oss sakte. Vi går ikke langt før jeg belønner. Jeg varierer heller mellom å snu til høyre, venstre, bakover osv. Jeg vil hjernevaske både henne og meg selv på hvor jeg skal ha henne. Jeg passer på å belønne på utsiden for å forhindre rumpa i å sprette fram.

På filmen kan du se deler av treningen (Trykk på Enyaknotten for å se filmen)

FORELØPIG INGEN FILMER HER OG INGEN ENYAKNOTT... KOMMER FORHÅPENTLIGVIS INNEN FÅ DAGER...

Bruks og lp

Vi har vært uten nett en uke, så det har blitt lite blogging - men mye trening! Vi har trent både bruks og lydighet, og vi talte i går at vi har trent på 7 ulike plasser de 10 siste øktene. Det må jeg si at jeg er litt stolt over. Vi har jo vært nokså flinke til å trene inne eller på de samme, gamle, gode plassene.

BRUKS

Rundering: Så herlig! Endelig begynner jeg å få den kontrollen jeg ønsker på midtlinja. På den siste runderingsøkta i helga fikk jeg nesten frysninger av Enya. Jeg gleder meg veldig til å se henne som ferdig utdannet runderingshund. Det virker som hun har skjønt at om hun kommer inn til mor så er det ikke livets slutt likevel. Jeg har vekslet mellom å stoppe henne på midtlinja og å la henne få passere meg til neste figurant. Knallfart og ingen tegn til tjuvstarting. Hadde faktisk en episode der jeg satt på huk, hun sprang ca to meter forbi, deretter stoppet seg selv uten at jeg trengte å gjøre noe som helst. Kunne nesten se at hun tenkte: Nei, søren, det er ingen vits i å løpe forbi mor når hun sitter på huk. Runderingsøktene har vært til å smile av hele helgen, særlig fordi øktene tidligere har vært til å gråte av... Jeg kaller henne bare Prinsessa heretter. :-D Jeg kommer til å ta meg tid til å skrive endel om kontroll på midtlinja senere, om det har jeg lært utrolig mye.

Melding: Meldingen er endelig i boks! Innendørs, vel å merke. Det som står igjen er å få en stabil hold fast i utg.stilling uansett - helt til jeg kommanderer takk. Vi har trent på kommandoen innendørs, og det er ikke lenge før jeg kan kjede det sammen med resten av meldinga. Meldinga fungerte også på en parkeringsplass og i skogen. Likevel skal jeg sørge for at alle delmoment også fungerer hver for seg på ulike steder, slik at jeg er sikker på at jeg ikke lurer meg selv med en kjede som har en eller fler svake ledd.

Feltsøk: I helgen fikk vi smakt litt på feltsøk. I og med at jeg har lite generalisert "takk" ble det å belønne med en gang hun kom i utg.stilling med gjenstanden. Hadde Enya ute hos medhjelper med gjenstand som sendte henne inn til meg på ca 30m avstand. Deretter trente jeg også på å plukke opp gjenstander som lå rett framfor meg for å så komme i utg.stilling. Poenget er da å flytte gjenstanden (som ligger rett framfor fører) lengre og lengre unna , samt etterhvert skjule den. Hun skal da spontant hente gjenstanden og komme i utg.stilling med den.

LYDIGHET

Jeg regner med at det blir endel lp-trening denne uka, og da vil jeg ta for meg det jeg trener på dag for dag. Vi har trent blant annet fri ved fot, bli sittende og apportering - statusrapport kommer senere i uka.

Trening i P-huset

I gårkveld ble det trening i parkeringshuset på Rotvoll etter bursdagsmiddag med Håkon i byen. Deilig å ha lys om kvelden og slippe isen når man skal trene.

Innkalling: I starten av økta kjørte jeg 4 innkallinger med Håkon som holdt igjen Enya. Grunnen til at jeg kjører innkallinga tidligst i økta er for å få max fart og intensitet. Og det skal jeg si det er. Hun er kjapp og kommer i finfin utg.stilling. Jeg skal fortsette å kjøre innkalling tidlig i økta framover, jeg synes farten og intensiteten blir bedre for hver økt.

Apportering: Jeg falt for fristelsen å gi Håkon apportbukken på lang avstand for å se om hun fikk like fin innkomst som uten apporten. Helt knall! Hun har litt problemer med å skjønne helt hvor hun skal plassere den vesle kroppen sin når hun har stor fart og i tillegg har apporten i munnen, men viser ingen tegn til å verken tygge eller spytte ut. Den noe rare (og lange) innkomsten blir nok borte nokså fort. Hun begynte allerede 4-5m unna å rygge seg inn ;-)

Plukk opp: Jeg fortsatte plukk opp treninga fra i går, denne gang kjørte jeg også med innkomsten. Hun har et veldig fint opptak når hun står på riktig side (dvs med apportbukken mellom oss) men når jeg sender henne fra meg så har hun en tendens til å bruke labben en gang før hun plukker opp. Det jeg trodde skulle bli problemet var å få henne til å springe forbi apporten før hun plukker opp, men dette gjør hun helt naturlig. Jeg får terpe mye på oppaket når hun står på motsatt side fra meg så prøve igjen å sende henne fra siden eller fra meg. Jeg vil ikke kjøre med innkomst før denne er perfekt, kun terpe på opptaket.

Ny BildeBlog og fellestrening

Under "LENKER" finner du BildeBlog. Der vil du etterhvert finne bilder som ikke bare har med hund å gjøre (men selvsagt bærer siden preg av hundeinteresse...). Med nytt kamera blir man en ivrig fotograf!

Fellestrening: Tid er dyrebart - særlig når man har høye ambisjoner i forhold til hundetrening. Da har en gjerne tusen ting å trene på samtidig og vil komme framover fort! Vi dro på ASKO på fellestrening, og treningsivrige som vi var gjemte vi oss bort fra de andre for å sette de riktige kriteriene for framgang i treninga. Dvs. vi kunne likesågot trent ute på tunet uten forstyrrelser. Enya fikk ikke sett en eneste hund (og fungerte da selvsagt helt knall) og da er litt av vitsen med fellestreningene borte. Håkon som våget seg rundt hushjørnet fikk seg litt av en overraskelse da Tam forandret seg fra gullgutt til uhyre. Det er godt vi blir satt ned på jorda av og til - dette skal prioriteres framover!

Innkalling: I starten på økta kjørte jeg fire innkalling der Håkon holdt igjen Enya. Aller først repeterte jeg et par innkomster før jeg gikk avgårde på ca 15-20m. Enya har knallfin innkomst selv med stor fart nå. Jeg må passe på timingen på klikket for hun har en tendens til å løfte den ene labben når hun setter seg til (hun vet nok det kommer en ball snart og blir ivrig...). Framover får jeg trene mye "bli sittende" så har jeg snart innkalling LP1 i boks.

Plukk opp: Jeg har ikke trent mye "plukk opp" av apportbukk. Jeg vil gjerne at Enya skal springe bak apportbukken for å så plukke den med seg på vei inn. Jeg begynte bare å legge apporten på tvers mellom meg og Enya. De første par repetisjonene fikk jeg litt labber, men det ble fort borte. Etterhvert kunne jeg starte henne fra samme side som jeg stod og hun plukket fint opp. Og jeg så etterhvert at dette skulle bli enkelt. Det var akkurat som det var naturlig for henne å plukke opp på den måten jeg vil ha det. Da skal en ikke klage :-)

Apportering: Jeg har ikke trent mye apportering ute med apportbukk. Jeg trente litt hold-fast i utg.stilling før jeg leverte den til henne i front. Etter å ha trent plukk opp tidligere i økta bestemte jeg meg for å legge ned bukken og kjøre nesten hele øvelsen på veldig kort avstand (ca 2-3m). Dette gikk strålende! Da står det igjen å lære henne å bli sittende i utg.stilling mens jeg hiver avgårde apporten og i tillegg kjøre noen repetisjoner fra medhjelper som holder henne og apporten. Jeg vil jo se at innkomsten med apport er bra selv om hun har full fart før jeg setter det hele sammen. I tillegg må jeg trene mer på hold fast i utg.stilling fordi Håkon mener jeg klikker på samme sted hver gang, noe som selvsagt er helt feil... ;-)

Endelig på nett!

Nå har vi endelig fått internett hjemme på Solbakken. Det tok sin tid! Forhåpentligvis blir det nå jevnlig oppdatering av bloggen, og litt mer strukturert skriving enn det har vært den siste tiden. I julen ble det heller lite trening, da formen har vært elendig fra tidlig i jula til nyttårsaften. Vi har fått til noen økter innendørs, og i dag var første utendørsøkta - det føltes HERLIG!

Meldingstrening: Med Håkon som medhjelper har det blitt endel meldingstrening med gummislange som løsbitt. Jeg har ikke lagt inn "takk" enda, men belønner holdfasten med "værsågod". Vi har kommet til at Håkon kan stå på stua med bittet (og jeg på kjøkkenet) og gi det til henne på en enkel måte (dvs. etter leken, idet hun er i ferd med å springe tilbake til meg - altså riktig vei), ellers blir det for vanskelig. På nært hold (ca 2-3m) henter hun bittet hos Håkon mens han sitter passivt på huk. Jeg kommer til å fortsette å terpe på det at Håkon sitter passivt med bittet og heller strekke avstanden gradvis fremfor å kjøre opp avstanden og da bli avhengig av at hun får hjelp til å ta med seg bittet tilbake. Jeg vil ikke ha for mange repetisjoner hvor hun får springe fra Håkon uten bittet. Da får jeg heller gå ned på avstanden.

Luktdiskriminering: Jeg har bestemt meg for å skifte taktikk på neseprøven. Jeg dropper post-it lappene og hopper på neseprøvene med en gang. Jeg deler da dette opp i to deler som jeg trener helt separat (for egen enkelhetsskyld). Den ene delen er å finne riktig pinne, det andre vil være å bringe den tilbake UTEN tygging. Jeg har trent endel apportering med neseprøver tidligere, men velger nå å legge det på hylla for en liten stund. Det jeg konsentrer meg om nå er å lære Enya å finne riktig neseprøve for å så markere dette med en frystouch på pinnen. Her gjelder det å være nøye med timingen og kriteriene så man verken får slikking, biting, gaping osv. Jeg vil kun ha en touch med munnen igjen. Dvs. i begynnelsen må man være uhyre tidlig ute med klikket. Jeg startet dette enkelt med å indrodusere pinnen nokså gjemt inne i hånda, så gaping ble mindre sannsynlig. Etterhvert la jeg pinnen nærmere og nærmere bakken samtidig som den ble mer og mer "bitbar" for Enya. En økt er over og hun toucher nå pinnen fint liggende på gulvet. Mitt neste skritt blir å jobbe med markeringen, jeg vil ha frys i 2-3 sek. Deretter vil jeg begynne å introdusere fler pinner.

Jeg synes pinnene er enkeler å håndtere enn post-it lapper, så det er egentlig hovedgrunnen til at jeg bytter til pinnene nå. Limet går av lappene og man må skifte de ut nokså ofte, så er det litt tungvint med den lille pinsetten... Jeg ser likevel en stor fordel ved å generalisere "det å finne riktig lukt" og kommer til å gjøre dette med fler gjenstander - finne riktig skje, plastkrus, brusflaske etc.

Avstandsdirigering:

Innkalling:

Fri ved foten:

Enya har også vært med på to skiturer allerede i år. Siste skisesong var både hun og broren nokså opptatt av skituppene. Jeg kunne ikke se for meg at noen av dem skulle bli noe særlig til trekkhunder, men i år ser det ut til at all gjeting er borte og de trekker med stor lyst begge to. GØy å se at de faktisk duger til mer enn bare å jage tennisballer.