Fokus på små gjenstander

Selv om jeg egentlig bare har behov for at Enya skal markere sporpinner, synes jeg det er arti å trene med andre gjenstander også. Og det gjør ikke at hun blir dårligere til å plukke pinner, tvert i mot. 

Jeg gikk opp et spor på ca. 400m i åkeraktig terreng, noe slått og noe forvokst. Jeg hadde klippt opp et håndkle i fire forskjellige størrelser (to av hver størrelse), der de minste bitene var ca 1 x 1,5 cm. Til sammen hadde jeg 8 gjenstander og Enya plukket alt bortsett fra én, selv etter 2,5t liggetid. Den hun gikk over hadde jeg lagt i en dyp grøft ved en liten bekk. Ellers plukket hun alt, hun strevde litt med å få tak på de små bitene, særlig fordi hun kjente lukta så godt, men visste ikke helt hvor det kom fra! :-)

Framover blir det å fokusere på lengde, men da kommer jeg til å legge større gjenstander, så jeg er sikker på at det å spore lenge blir forsterket. Sannsynligheten for å miste en stor gjenstand er jo mindre jo større gjenstanden er.

Spor er moro det!

Spor

På fredag kveld gjorde vi noe utenom det vanlige - vi gikk spor. Det har vært heller dårlig med sporgåing denne sommeren, ikke skjønner jeg helt hvorfor - det er jo utrolig moro! Ikke helt forberedt og rett fra jobb, da ble det Tam sin sele og leiebånd, uvant og lærerikt å gå med så kort line.

Håkon la et ukjent spor med gjenstander (hansker ol.) samt to tennisballer. Sporet gikk på slått åker, nedi ei dyp grøft og fulgte en grusvei et stykke før det vinklet seg ut på åkeren igjen. Vi har trent lite på å gå på grus, og Enya jobbet utrolig bra. Vi gikk over vinkelen på grusen og hun klarte å lure meg tilbake og fant vinkelen. Enya plukket det som var og viste tydelig at hun synes at spor er skøy. Det er så utrolig moro å se halen hennes når hun har ferten av noe. Av og til er det som at ferten utløser gripingen, nesten som en refleks - om hun er litt vel ivrig får hun kjeften full av gress og bommer på gjenstanden. Jeg må ta med meg kamera når jeg går bak en dag...

 

Takket være mye plukketrening før jeg begynte å legge gjenstander i sporet, går hun stort sett aldri over noe. Plukk - kong, plukk - ball, plukk - kong, plukk - kong, plukk - ball. Det er ingen tvil om hvorfor hun går spor - det er for å finne gjenstandene. Med Nova var jeg mer i tvil, selv om hun så ut til å ha mye større "sporsug" enn Enya, kunne hun av og til finne på å gå over pinner selv om hun kjente ferten av dem. Det å gå spor i seg selv var så utrolig moro, og i tillegg hadde jeg nok ikke lagt et godt nok plukkegrunnlag før jeg begynte å legge gjenstander i sporet. 

 

Når det gjelder å legge gjenstander kontra leker i sporet, ser jeg ingen forskjell i "interessen" hos Enya. Om det er en sporpinne, hanske, kong eller en fyrstikkeske - har ingenting å si. Det lyser "lek" i hele kroppen hennes. Jeg ser derimot en intensitetsendring med en gang jeg legger depotspor med godbiter. Da går intensiteten litt ned og draget i lina blir mindre. Det er ikke rart i og med at de 200 første sporene hun gikk var kun med godbiter i et rolig tempo der nøyaktighet stod i sentrum. 

 

Jeg er glad for at jeg tok slavearbeidet med å legge mye godbitspor da Enya var ung i tillegg til at jeg fokuserte mye på trene på å plukke plukke plukke plukke plukke.  Enya har nå et godt tempo og går ikke over noe i sporet. Framover vil jeg fokusere på å øke lengden opp til 2km i tillegg til vanskelig terreng med lite vegetasjon og bruke små gjenstander som fyrstikker, gummistrikker, tøybiter og tape.

 

Så utfordrer jeg Håkon til å skrive litt om hvordan han ville ha lagt opp sportreningen med Tam hvis Håkon fikk Tam som valp i dag.

 

Moroa finner man på sjøl

Jeg vurderer å sende Enya til Lerkendal som maskot.