Litt lite treningsiver...

Den siste uka har vært litt laber på treningsfronten, Enya har fått 2-3 dager fri, dvs. dager uten noe som helst. Herlig med hundegård der de kan stå hele døgnet uten at man behøver å tenke på hund i det hele tatt!

Øktene jeg har hatt har vært for det meste vært rettet mot LP1. For riktig Pavlov på innkallinga har jeg alltid kjørt en innkalling aller først i økta. Jeg har fått den farten jeg vil ha nå og har prøvd det samme med apporten et par økter. Gåsehud! Jeg har fått mer og mer tro på at farten kommer etterhvert. Og dessuten er det mindre risiko å ha den tanken enn å begynne å belønne farten midt i, slik jeg gjorde en stund. Særlig med min gjetete border collie kan bra timing bli vanskelig av og til. Med verken Nova eller Storm har vi "belønnet fart", bare kjørt hele øvelser som etter hvert har fått max fart pga. vi har trent på dem med riktig intensitet. Kommer til å fortsette slik med apporten og innkallingen framover.

Ble også noen repetisjoner med kjegla for LP2. Jeg lengter etter å trene på noe annet enn LP1 nå. Repeterte target på kjegla noen ganger før jeg etterhvert kunne sette kjegla ut på ca 10m. Bra fart og lekker stå ved kjegla fikk jeg på kjøpet, kastet så ball til henne for å ikke "dra" henne tilbake til meg.

På fellesdekken har jeg et problem. Jeg føler at hun ligger stabilt, dvs at hun ikke reiser seg, men hun ligger litt for slapt. Hun kan finne på å bikke seg over på skinka, og det vil jeg IKKE ha. Mulig jeg skal kjøre en variant som Thomas har gjort, ved å kalle inn under fellesdekken. Da får hun en "forventning" framover og mest sannsynlig vil det bli borte nokså fort.

På onsdag var det grilling og trening hos Bente på farmen. Mitt fokus var bare å ha det moro med andre hunder til stede (det er jo evigheter siden sist vi trente med andre...), og det viste seg at jeg kunne ha høyere kriterier enn som så. Hun var trenbar som bare det og det var en lettelse. Prøvde litt tulleagility, og det var moro. Hadde vært arti å bli med på et agilitykurs en gang... Har jo ikke svensk mester til far for ingenting! Men jeg får konsentrere meg om LP og bruks i første omgang...

Verdens beste coach og verdens beste coach junior

Opp og ned...

Det er rart hvor mye det svinger opp og ned med hundetrening! Av og til kunne man ønske at man ikke har med levende dyr å gjøre, men heller satset stort på å gjøre det bra med blokkfløyte eller innebandy... Da hadde det i allefall vært litt mer stabilt! På en treningsøkt kan jeg føle 10'erne på alle øvelser, på neste økt har det dukket opp mange hull. Økta etter er alt på plass igjen.

Hvor ble det av ståen?
Et eksempel - jeg har hatt en knallbra stå med Enya. Plutselig var det som hun aldri hadde hørt ordet før. Jeg repeterte frivillig i front noen ganger, satte på kommando på nytt og fikk henne så ved fot og kommanderte. Nei... Hvor ble det egentlig av ståen? Det er helt sikkert en smart forklaring på det, mest tror jeg på testing og for lite generalisering. I slike situasjoner er det lett å bli en dårlig trener - og tenke "jammen hun kan det jo!". Det er da det gjelder å bruke nepa, sette riktige kriterier og gå ut ifra at hun IKKE kan det (eller rett og slett legge bort hele øvelsen og ta den fram igjen ved en senere anledning...).

Marit: Vi stiller når vi er klare ;-)
Christel: Ja, vår tid kommer! :-D

I gang igjen!

Den siste uka har det vært trening hver dag hjemme, bortsett fra en tur på grusbane i går. Det har vært litt vanskelig å kunne dra noen plass i og med at det ikke har vært noe fast mønster på dagene etter poden er i hus. Da er det greit å ha stor plen rett utenfor døra og babycall i lomma!

LP1 programmet er nå så godt som i boks. Utfordringen ligger i generaliseringen, samt fellesdekk som jeg er langt fra i mål med. Dessuten skal jeg også holde fokus på fri ved fot, jeg synes hun begynner å komme litt for langt fram og klenger litt for mye. Jeg må gripe alle sjanser jeg får for å få trent sammen med andre hunder framover, hvis jeg noen gang skal bli klar for å stille i konkurranse... Når jeg ser Håkon som trener mot LP2 gleder jeg meg virkelig til å begynne med nye øvelser med mer fart i. Får bare holde fokus på de riktige tingene framover så blir det vel min tur snart.

Treningsfri...

Nå har det vært nesten en uke treningsfri for mor, men Enya har visst fått trening av far likevel. Ja - han er verdens beste.

Grunnen til treningsfri denne uka er min nye hobby, Ola. Hundetrening blir nokså ubetydelig i forhold... Skal nok få kombinert begge deler bare døgnet stabiliseres litt først!