Kon-kokos...

I gårkveld var det trening med Nidarosfolket på Leangen. Jeg var spent på om hun skulle være fjern, i og med at hun er på slutten av løpetiden, men det var ingen tegn på det.

Derimot var hun heltent og rakett på fremadsending til kon. Enten bombanderte hun kon eller så snudde hun opp for tidlig. I stedet for å fortsette på lang avstand bør jeg gå nærmere med en gang når jeg ser hun blir slik. Det kan også hjelpe å ta et par innkallinger el. før jeg trener på kon. Hun er virkelig kon-kokos... Tror dessuten jeg skal finterpe på hvordan hun stiller opp bak kon nå en stund før jeg øker avstanden igjen. Jeg vil at hun skal springe rundt kon og stille seg opp. Med riktig avstand og riktig pavlov er ikke dette noe problem, så jeg får ta utgangspunkt i den avstanden Enya lykkes! Av og til hemmer egne forsterkningsbetingelser treningen - det er jo så moro å se den hunden fare som en rakett når vi står langt unna kon!

Det ble en hel del trening på fri ved fot i alle varianter. Vendinger, tempoforandringer og holdter. Det begynner å kjennes bra ut. Jeg må fortsatt ha fokus på posisjonen, som vanlig... Synes likevel jeg klarte å tøye strikken nokså langt (gikk nokså lange strekker) uten å få variasjon. Det blir nok bra til slutt - om jeg bare tviholder på kriteriene mine!

Treningsiveren har vært litt dårlig i det siste, men jeg føler en oppsving på vei etter økta i går.

Stakkars Enya...

For en kjedelig uke hun har hatt...
Hun har bare fått noen få økter i løpet av den siste tiden. Motivasjonen har vært dårlig. Nova har vært såpass dårlig at vi ikke engang har gått tur. Enya har stått ute i bånd eller ligget inne og kjedet seg. I og med at hun har løpetid så får hun ikke være i hundegården heller.

I helgen ble det litt mer action, da var vi i Trysil der de fikk noen småøkter både lørdag og søndag. Dessuten stoppet vi innom Stavsøra på vei hjem og fikk en real lydighetsøkt. Gjett om det var ei som var tent! Vi har meldt oss på lydighetsprøve innendørs 14.januar. Det blir terping på fri ved fot fram til den tid - tror jeg bare må innse at fri ved foten er en evig arbeidsoppgave. Jeg akter ikke å fire på kriteriene! I dag har det bare blitt tur i aldeles nydelig solskinn med Novamora som begynner å bli seg selv igjen :-D

Håper på en økt med Nidaros i morgen.

Å ja - Enya skal på funksjonsanalyse i Forsvaret i helga. Det blir jammen spennende!!

Brukshelg og tarmslyng!

I helga ble det en hel del brukstrening på oss. Vi dro til Hundremeterskogen med Cecilie H og K og Morten (Karoline var også med, men hun merket vi ikke stort til...). Planen var å teste fastbittmeldinga i skogen og det gikk aldeles smertefritt. Kjørte 3-4 slag med melding og gikk deretter over til direkte belønning. Enya gikk aldeles strålende og med et stort glis om munnen kan jeg si at det virkelig begynner å ligne ferdig rundering! Vi har jo ikke vært borti blindslag enda, så det blir spennende å se hva som skjer når vi legger inn det.

På ettermiddagen ble det en tur med alle seks (!) hundene - vi passer en bc/elghund for en kamerat av Håkon. Jeg har aldri sett maken til spretten krabat! Hadde nok blitt en rå lydighets-/brukshund om den hadde fått sjansen.

På søndag ble det nok en bruksøkt med spor og feltsøk. Jeg la opp fire småspor, to rette og to med vinkel (1 pinne i hvert spor). Jeg ville sjekke status, i og med at det er såpass lenge siden vi gikk spor - har jo ikke gått siden vi konkurrerte i Levanger. Hun hadde fin intensitet og godt drag i lina. Jeg var redd hun ville få litt høy nese, i og med at vi har trent rundering i samme område flere ganger. Med sele og sporline på var det ikke tvil om at det var spor hun hadde i tankene.

Før vi gikk spor hadde vi en økt med feltsøk. Enya var heit og til min store skuffelse hadde hun store stygge tygg på gjenstanden! Hun som aldri har hatt tendens til tygging tidligere... Vi gikk over fra en hanske til en tresleiv og da var tyggingen borte. Jeg tror kombinasjonen altfor heit/ for høye kriterier (vanskelig gjenstand som i tillegg var lagt litt for langt unna) og for lite trening på å holde fast ulike gjenstander i det siste var det som gjorde at hun tygde. Jeg legger derfor selve søket på hylla til jeg får kvalitetsikret en god hold-fast uten tygging. Dette kommer jeg til å gjøre utenfor skogen, før hun får mat om kvelden og ha korte økter i løpet av dagen der hun må holde fast ulike gjenstander i ulike situasjoner (i utg.stilling, springende, når hun kommer mot meg, når vi går fri ved fot etc.) Når jeg har en god hold-fast tar jeg det hele ut i skogen igjen.

På søndagskvelden var Nova masete. Hun kan jo ha tendensen til å mase litt av og til, så jeg tenkte ikke så mye over det. Hun kastet opp før vi la oss, men fortsatt var det ingen grunn til bekymring, følte jeg. Litt utover natta lå hun og ynket og pep (ligger på et annet rom enn oss) så jeg tok henne med ut. Hun kastet opp litt igjen og hun fikk komme inn på rommet vårt. Hun stresset og vred seg og var generelt urolig. Jeg prøvde å roe henne ned og på morgenkvisten begynte hun å bli roligere. Jeg la henne tilbake på rommet hennes og på morgenen fant vi henne under senga. Ikke likt Nova...

Jeg kjørte straks til dyrlegen om morgenen og Nova hadde store smerter, stakkar. Hun så ut som en katt som skøt rygg, det var tydelig at hun hadde magesmerter. Hos dyrlegen fant de ut at Nova hadde fått tarmslyng og invaginasjon av tarmen. De fjernet ca en halvmeter av tynntarmen og holdt på å miste henne flere ganger under operasjonen. Hun var skikkelig syk. Dyrlegen sa at hun hadde ikke holdt mange timene om hun ikke hadde blitt operert da de gjorde det. Han sa vi måtte krysse fingrene for at hun holdt det første døgnet etter operasjonen. Det er helt utrolig at det kan gå fra full bananas på feltsøk i skogen til dødssyk bare noen timer senere.

I natt har Nova og jeg ligget foran peisen og hun begynner virkelig å komme seg. Halen begynner til og med å våkne til liv! :-D Det er for tidlig for Nova å ta kvelden, hun har mange spennende opplevelser framfor seg enda!

Fastbittmeldinga i boks! (ute)

Da har vi fastbittmeldinga i boks ute også! Dvs. på Stavsøra - ikke i skogen. Men det er likevel et skritt nærmere målet! Jeg er forbauset over hvor lett dette skulle gå. Grundig trening med løsbitt har gjort underverker. Råder alle til å lese Mortens artikkel i Canis som akkurat kom ut.

Fastbittmeldinga i boks! (inne)

I går tok vi en treningsøkt inne med "rundering". Startet med at Håkon hadde henne ute hos seg, han hjalp henne litt igang med å holde ut hånda på gulvet (som om det skulle vært et løsbitt der). Når Enya skulle bøye seg ned for å se fikk hun øye på fastbittet og da var hun i gang. Avsluttet økta med at jeg stod nede på kjøkkenet og Håkon kunne gå opp i andre etg. og Enya markerte uten hjelp. Hurra! Håper å få trent dette på Stavsøra senere i dag. Nå er det bare generalisering som står igjen før jeg kan ta det hele ut i skogen.

(Artikkel om fastbittmelding kommer forresten i Canis 06/06)

Kjørte også litt fri ved fot med fokus på å holde henne langt nok bak. Dessuten litt avstandskommandering med frivillig adferd på nært hold. Hun har fin oppsitt og fin dekk. Så nå skal vi få drøyet tiden hun kan holde posisjonen før hun skifter. Nå holder hun posisjonen ca 1 sek ;-)

For mye kontroll!

I går dukket det opp en nokså rar problemstilling i runderingen. Jeg har fått for MYE kontroll på midtlinja! Særlig etter denne treningsøkta (se "Runderingsmareritt") hadde jeg aldri drømt om at dette skulle være noe jeg skulle få problemer med!

Enya starter ikke frivillig fra utg.stilling, og det er vel forsåvidt greit. Om jeg har behov for at hun starter frivillig kan jeg bare ta henne i halsbåndet og hjelpe henne litt på vei, så har jeg det frivillig igjen neste repetisjon. Men i går fikk jeg problem med at hun sprang halvveis ut på flying og kom tilbake, satte seg i utg.stilling og ventet på kommando. Om hun fikk kommando idet hun passerte meg gikk det greit, men om jeg bare stod oppreist og ikke sa noen ting hver gang hun passerte var det akkurat som hun fikk strømstøt, snudde rundt og kom i utg.stilling. Dette tror jeg er som følge av treningen jeg har lagt ned for å få kontroll på midtlinja - figuranten har kommet inn om hun har tjuvstartet fra utg.stilling. (Artikkel jeg skrev for tidsskriftet Canis 03/06) Dette har jeg vært nazi på en periode, tydeligvis litt for nazi! Det er likevel en smal sak å slakke opp litt, og det er nokså fasinerende når slike ting dukker opp uten noen åpenbar grunn!

Løsningen ble å ha figurantene nært på begge sider. Hun nølte litt de første slagene, men etter hvert sprang hun "løsere" fra figurant til figurant, og problemet er nok borte til neste økt. En lærerik økt!

Utstilling i Orklahallen

I dag har vi vært på utstilling i Orklahallen på Orkanger. Jeg stilte Nova som gjorde det bra i dag. Hun fikk 5. vinnerklassen og hederspremie i veteranklassen. Hun er en fin gammel frøken :-D

Kritikken var:

I åpen klasse: Ni år gammel tispe. Meget god type. Velskapt hode med søtt utrykk. Meget god hals og skulder. Kropp i fantastisk kondisjon for sin alder. God benstamme. Effektive bevegelser. Deilig gemytt.

I veteranklasse: Viser til katalognr (over). En gammel dame som bærer sin alder på en utmerket måte. Takk til eieren for at hun viser at også modne damer kan være vakre.

:-D

Og her er Agrebo No Other way for Jubi (Nova)

Cecilie K. og Cecilie Hansen stilte også

Cecilie Køste og Agrebo Tia Maria

Cecilie Hansen og Oj oj oj (Luna)

Veteranklassen

Det ble MYE tid til å gjøre andre ting - som for eksempel trene Enya. Hun oppførte seg aldeles eksemplarisk. Hun begynner å bli flink med andre hunder, jeg kunne trene som normalt og møte med andre hunder i de trange gangene var ikke noe problem. Enya får stor rødsløyfe av mor i dag!




Men BIS stakk denne karen av med - maken til tålmodig liten kropp skal man lete lenge etter!

Lydighet og meldingstrening

På onsdag dro jeg til p-huset på Rotvoll for å trene. Håkon trente med Forsvaret så jeg ble alene der. Terpet mye på ut til kon og stå. Hun har hatt tendensen til å bli urolig borte ved kon om det tok for lang tid før ballen kom. På slutten av økta kunne hun stå helt i ro ca 5sek ved kon da jeg sendte henne på ca 20m avstand. Jeg skal være nazi - hun skal ikke få vende om før jeg har kommandert "stå". Nå tar hun en fin sving rett bak kon og ender opp med kon mellom frambena. Det er slik jeg vil ha det.

Deretter trente vi litt innkalling med stå. Dumt å trene dette rett etter jeg hadde kjørt så mange repetisjoner med ut til kon, farten var ikke den beste. Stoppen var likevel nokså bra, men jeg skal trene mer på dette innendørs, og skal jeg gjøre det utendørs skal jeg ikke ha så lang avstand. Jeg vil hun skal låse bena på kommandoen. Dette har hun gjort innendørs, men får det ikke helt til ute. Man har jo lettere for å øke avstanden ute enn inne...

Deretter kjørte vi en hel del fri ved fot. Det er ikke mye som skal til før jeg får den posisjonen jeg ønsker. Høy frekvens med belønning bak gjør susen.

Deretter dro vi til Leangen der Nidaros hadde trening. Gikk bare en liten runde inn på plassen, litt fri ved fot og noen lp1 øvelser, før jeg måtte dra og få Ola i seng. Skjønner ikke hva som skjedde med denne løpetiden - nå var hun jo helt på nett igjen. Hun er fortsatt hoven og markerer en del, men har ikke begynt å blø enda. Hmm... går det an å ha løpetid uten å blø, tro?

I går trente vi melding inne. Jeg ville kjede på nytt fordi tidligere hadde jeg: komme i utg.stilling - avlevere bitt - på med lina - vis. Nå byttet jeg om på avlevere bitt og på med lina. Ikke noe problem. Så gikk vi over på fastbittet. Vi kom såpass langt at Håkon dunket henne i haka med det før hun kom tilbake til meg, avleverte, på med lina og vis. Neste økt regner jeg vi kan øke kriteriene ytterligere til at Håkon holder henne i halsbåndet til hun selv tar bittet og kommer til meg. Med Tam fikk vi hel melding i løpet av to økter, så dette går nokså fort!

Trim og trim

I går hadde Håkon med seg Enya på trimtur mens jeg var og fikk trimmet Nova hos Cecilie før helgas utstilling. Jeg er ikke akkurat så dreven på denne utstillingsgreia, men har trent litt på å bli stående og å trave pent på siden mens hun titter framover. Jeg har ingen anelse på hvordan hun kan gjøre det på utstillingen, så jeg er litt spent. I mine øyne er hun jo verdens peneste flatfrøken uansett :-)

Lydighet og rundering

I helgen var det som sagt treningshelg med canisfolk fra fjernt og nært. Jeg fikk kjørt litt konkurransetrening på lørdag med lp1 øvelser samt budføring. Hun var nokså bra på nett, men vått underlag gjorde det litt ekkelt å sitte og det er tydelig noe som foregår i toppetasjen, hun er unormalt opptatt av lukter. Det gikk likevel noenlunde bra. Belønnet hver øvelse, slik at hun skal oppleve at det kan komme belønning også på "konkurranse". Nesten alle kjørte gjennom noen øvelser konkurranselikt. Deretter ble det trening hver for seg. Det som var mest verdifullt var nok fellesdekken. Hun føles god og stødig, selv om jeg ikke lot henne ligge lengre enn 1min på det lengste. Føler kanskje at vi kunne ha utnyttet hverandre bedre, noe vi kan tenke på til neste samling.

Søndag var det tid for rundering. Først ble det meldingstrening, og siden det er lenge siden vi har trent på meldingen hadde jeg figuranten på kort avstand og trente nokså safe med å repetere hold fast i utg.stilling før jeg kommanderte "takk" satte på båndet og hun fikk vær så god. Deretter kunne jeg sette figuranten litt skjult og hun plukket bittet som lå ved figuranten. Jeg byttet figurant og kjørte på motsatt side, da ble det litt for vanskelig og figuranten måtte holde hånden på bittet. Jeg ga meg der, ville spare kruttet til søket. Jeg har bestemt meg for å bytte rekkefølge i kjeden - dvs. jeg skal koble på lina før jeg kommanderer "takk" så "vis" til figurant. På den måten får jeg god timing på hold fast av bittet. Gleder meg til å prøve med fastbittet nå.

Selve søket gikk fint! Hun springer rett ut, men hadde noen tilfeller der hun sprang halvveis ut etter flying og snudde tilbake til meg. Med synlig figurant gikk det fint og et par slag med skjult figurant der Håkon holdt henne igjen på motsatt side var ikke noe problem. Noe annet jeg har tenkt på er at Enya mangler kondis. Hun har gode muskler og er eksplosiv, men hun holder ikke lenge nok. I begynnelsen av runderingen springer hun som en rakett med full fart, men blir nokså fort pesete og sliten. Vi har latt bc'ene vært hjemme når vi selv har vært på tur med de andre hundene for å spare kruttet til lydighetstrening. Dermed er jo ikke kondisjonstrening noe vi har lagt vekt på. Det skal det bli en slutt på! Nå blir det fysisk trim, ikke bare hjernetrim!

Treningshelg

I helgen har det vært treningshelg her i Trondheim med Canisinstruktører fra Sverige og Norge. Det var en veldig trivelig helg med vekt på lydighet på lørdag og bruks (rundering) søndag. Legger ut noen bilder fra lørdagen. Takk for en fin helg! :-) Håper på gjentakelse om ikke alt for lenge!