Trening på ASKO

Det har blitt et par dager med lite trening på Enya. Søndag ble det bare en tur i snøen med Nova og mandag var det kurskveld - der far var ute og holdt kurs, mens mor vasket fårehundene. Enya hadde bæsjet seg full av diare mens jeg var på skolen, mens Tam bare trengte en real omgang i dusjen. De er enkle å ha med å gjøre begge to, ingen problem med verken kamming, vasking eller føning. I går ble det en tur på ASKO.

Fri ved fot: Fokuset var venstrevendinger. Enya går fint på rettstrekker over lengre tid nå, så nå er det på tide å finpusse på vendinger og forskjellige gangarter. Høyrevendinger og helomvendinger er fine, hun holder fokus gjennom hele vendingen. Venstrevendinger er jeg litt mer usikker på, men Håkon så det så bra ut. Det er vanskelig å se selv! Jeg gikk firkanter i mot venstre, og klikket hver eneste venstrevending - noen ganger midt i vendingen og noen ganger rett etter. Den største utfordringen her er at jeg må konsentrere meg om hvor mine egne ben skal plasseres...

Innkalling fra sitt: Vi startet treningen med tre innkalling fra sitt. Jeg trodde Enya var limt fast i bakken når hun skjønner at vi skal trene innkalling, men må nok tro om igjen. Startet treningen med to feil - dvs. hun reiste seg da jeg gikk ifra. Feilet henne på dette og beholdt samme kriterier. Hun satt igjen på de tre neste, og jeg håper at det bare var testing som nå er borte. Farten er fin og innkomsten er rask og elegant! Herlig å ha en øvelse i boks.

Stå: Det ble litt trening på stå i front med kommando. Selv om jeg hiver godbiten bak slik at hun må snu inn rumpa, så kommer rumpa ut mot høyre for hver repetisjon. Jeg tror jeg må bruke en planke eller en liten kan, slik at jeg får bort dette fortest mulig. Enya reagerte bra på kommando, belønnet variert med godbit og ball over hodet.

Fellesdekk: Fellesdekk er en tålmodighetsprøve... Vi trente med Tam liggende ca 3m unna og syntes jeg var nokså flink med kriteriene (dvs. frekvensen...). Det som er vanskelig er når man først kan gå unna 20m uten problemer, så på neste repetisjon reiser hunden seg idet man går ifra. Da er det vanskelig å være flink trener. På bli-øvelser må man uansett ta sjanser, slik at man ikke blir stående fast og belønner etter samme tid hver gang. Cluet er nok å få en så variert frekvens som mulig, etter den første tiden med maskingeværklikk er over... Jeg skal også huske på å ikke drive på for lenge, og dessuten variere med å belønne med ball og godbiter. Jeg vil ha en hund som ligger godt på fellesdekk, tent som et lys - som aldri vet når det blir en heftig drakamp...

Trening på ASKO og film av bror

I går ble det en fin treningsøkt på ASKO i knallvær. Håkon holder kurs i Kristiansund, så det ble bare oss damene som dro. Det var endel andre hunder der, og det er jo meget sunt for oss. Med mange forstyrrelser er det ikke rette plassen å starte nyinnlæring. Det er jo selvsagt for min egen skyld, holder man lave nok kriterier så er jo ikke det noe problem - men det kan være vanskelig å holde dem lave nok! Det er noe med forsterkning av førers trening med mange mennesker til stede ;-) Pinlig høy frekvens kan man holde hjemme, så man slipper å gi uttrykk for godbitautomatdressur for de som allerede synes vi er sære. Det kan vi gjøre når vi har resultater å vise til!

Dermed ble det trening på det samme gamle. Innkalling fra sitt med hunder nokså nærme - hun har ingen tendens til tjuvstart! Fri ved foten begynner å komme seg bra, hel apporteringsøvelse (farten var noe dårlig, men det var nokså isete) og stimuluskontroll i utg.stilling på dekk og oppsitt. Det begynner å bli bra stimuluskontroll nå, men jeg ser at med mange hunder til stede så kommer de frivillige adferdene mye lettere. Det er vanskeligere å vente på kommando, med andre ord. Etterpå gikk vi alle damene rundt ASKO for å trene på å "bare gå der" forbi andre hunder. Da var det visst bare èn hund igjen, de andre hadde dratt hjem, så det ble ikke særlig utfordring... Jeg gleder meg til Enya blir som Nova i slike situasjoner (om det noen gang kommer til å skje) - Nova kan jo gå løs overalt. Et unntak er kanskje på campingplasser med tilgjengelige utedass...

Border collier er rare dyr, bare se på den sære broren!

Noen ganger er det åleit...

å bare holde seg hjemme. Vi kjørte avgårde på ASKO, sliten og trøtt som en strømpe i utgangspunktet. Vi er inne i en periode med mye trening, hvor man får dårlig samvittighet for å ta seg en fridag. Så det å dra på trening i går kveld var nok litt under negativ forsterkning, med lite struktur og ingen plan for treningen. Da blir det sjelden framgang også. Vi trente på det "samme gamle", fri ved foten, innkalling, dekk fra holdt - alt med lunken lek som belønning og en mor som helst ville hjem og legge seg...

I dag har det blitt treningsfri, i håp om å få ladet opp til en real økt på dagen i morgen. Nå er det ikke batteriet til Enya jeg kan klage på, det er heller jeg som går litt på halv tank.

Fellestrening (FILM)

I kveld ble det en liten tur på ASKO igjen. Jeg synes Enya taklet andre hunder helt fint i dag. Vi var nokså nære de andre og kunne fortsatt trene både fri ved fot og stimuluskontroll uten problemer. Med høy nok frekvens mister hun ikke fokus noe særlig. Kommer vi for nært de andre hundene er ikke leken så morsom lengre, akkurat som hun mister litt kontroll under drakampen, og hun må ha oversikten! Hun spiser godbiter som en flat for tiden, så det er jo ikke akkurat noe problem :-D

Jeg har lagt ut en video med Nova og metallapportering. Hun har hatt en tendens til tjuvstarting, og det løste vi ved å fjerne apporten om hun reiste seg før kommando. Fort gjort!

"Hel øvelse" og bildeshow

I dag ble det en liten inneøkt der vi faktisk har siste leddet i dekk fra holdt (gå ifra henne, gå rundt, gå inntil og kommandere "sitt"). Jeg ble ivrig og ville kjede det hele sammen med det første leddet. Jeg fikk en påminner hvorfor det er lurt å splitte og ikke lumpe. Det ble altfor vanskelig, jeg må kjede mye bedre, bite over mindre biter om gangen. En økt til så er det nok i boks!

Jeg har lekt meg litt med et bildeprogram og her er et lite resultat. Klikk på Enyaknotten for å se "bildeshowet".

Uteøkt og sengevarmer

Etter regnskap og husrydding ble det en økt ute på tunet i går. Enya var tent og jeg ville kjøre innkalling fra sitt i starten på økta. Jeg syntes jeg var tøff da jeg gikk ifra ca 20m, ventet i ca. 2-3 sek før jeg kalte inn. Ingen tegn til tjuvstart, men knallfart inn og fin innkomst! Jeg er nokså trygg på at Enya blir sittende nå, og kjørte enda to repetisjoner med god fart. Jeg har også kommet litt lengre på dekk fra holdt - nå kan jeg gå ifra ca 10m, kjedet så dette sammen med det første momentet. Hun er flink til å vente på kommandoet for "dekk" også. Det gjenstår bare å kunne gå rundt henne nå, før jeg har hele øvelsen i boks. Trening på fri ved foten ble det også.

I dag har Enya treningsfri, hun har vært og tatt HD/AA bilder, og er fortsatt litt satt ut. Enya er fryktelig flink hos dyrlegen, går fri ved fot, sitter klar i utg.stilling og har ingen problemer med å bli stukket på flere ganger. I stedet for å bli stresset som mange blir, gir hun seg bare over og smisker med dyrlegen og assistentene. I ettermiddag har hun ligget sammen med mor i senga og tatt livet helt med ro, mens verdens beste kjæreste har hatt kurs helt alene, stakkar.

Rygging og venstrevendinger

På fredag ble det treningsfri, mens på lørdag ble det to økter inne og en tur i styrtregn i skogen. Vi som trodde vinteren var over, men i natt har det snødd igjen og det snør fortsatt :-(

Jeg føler jeg trener mye på det samme og det er lite nytt å skrive. Jeg har nedprioritert "stå" lenge nå, og det var på tide å få det fram igjen.

Stå: Enya har en tendens til å vri seg ut til den ene siden når vi trener på stå. For å rette henne opp ble løsningen å kaste godbiten slik at hun må vri seg rundt i motsatt retning av det hun står... Det blir litt på samme måte som at man belønner på utsiden i fri ved fot på utsiden for å forhindre/forebygge ploging. Jeg har så smått begynt å sette på kommando og begynt å gå baklengs. Jeg får trene på dette endel framover, det er jo en del av LP1.

Venstrevendinger/rygging: Jeg har vært sløv med rygging og venstrevendinger i det siste, og det syntes. Hun har en lei tendens til å være altfor kjapp ned med rompa. Jeg måtte lokke henne opp eller kaste godbiten slik at hun måtte reise seg i begynnelsen, men etterhvert skjønte hun gamet. Det aller viktigste på venstrevendingene er at jeg selv vet hvordan jeg vil gå. Jeg må nok trene litt uten hund, slik at jeg er konsekvent på hvordan jeg svinger. Selvsagt skal Enya kunne følge meg til venstre uansett hvordan jeg går, men det kommer senere. Jeg får legge bort hunden først og fremst og konsentrere meg om hvordan stable føttene mest fornuftig.

Bortsett fra dette ble det trening på innkalling fra sitt, dekk fra holdt og bli liggende. Ingenting nytt å skrive om det, borstett fra at jeg faktisk klarte å trene bli liggende uten en eneste reis :-) Hurra for mor, selv om det bør være en selvfølge... Det er moro å trene for tiden, men kjedelig å blogge når det ikke er noe særlig nytt og spennende å skrive om...

Lite blogging

Strukturert blogging har det blitt lite av i det siste... Vi har likevel trent - det er jo tross alt det som teller. På onsdag ble det en liten økt før Madrugadakonsert. Kjørte noen meldingsrepetisjoner med Håkon som figurant. Det viste seg å være vanskelig å melde på Håkon da han stod oppreist. Hun tok dette som et feilsignal og kom tilbake til meg. Det er jo ingen overraskelse, om Enya har tjuvstartet på midtlinja har jo figuranten reist seg opp og evt. kommet gående inn til midtlinja igjen. Fint å ha en feilklok hund :-) Løsningen ble å trene det gradvis - Håkon rettet seg mer og mer opp, med bittet liggende på bakken. Enya er ivrig, hun dirrer i utg.stilling før både runderingskommando og værsågodkommando kommer. Fikk også trent litt fri ved fot og dekk fra holdt der jeg belønnet med Håkon. Bedre kvalitet på belønning finnes ikke...

I går ble det en inneøkt etter massasje av alle de firbente (Enya var så flink så!), med tungapport, dekk fra holdt og bli liggende. Jeg var så utrolig sliten og trøtt at økta ble gjennomført i halvsøvne. Husker at det ikke var mye feiling, men husker knapt hva vi gjorde... Ikke rart at jeg hoppet i seng kl. 21.30.

Massøren sa at Enya var stiv i musklene i bakkroppen, lett å glemme å være fornuftig før og etter trening med oppvarming og stretching, men det må jeg jammen tenke på framover. Vil jo ha en hund som holder mer enn 5 år, og bidrar ikke heftig bc-lek til slitasje, så vet ikke jeg....

Bursdagspike

Hurra for storesøster Nova - 8 år i dag!

Dagen feires med ballherping...

God periode

Vi er inne i en god periode med treningen, synes jeg. Enya er lett å trene, selv med godbiter. Det har blitt trening ute både i går og på mandag før kurs. Det har blitt trening mye på det samme, dvs. Innkalling fra sitt, apportering, dekk fra holdt, fri ved fot, tannvisning, fellesdekk. Når det går bra så trener jeg bra, når jeg trener bra så går det bra osv. :-D
På mandag hadde jeg for høye kriterier da vi trente fellesdekk... Feilprosenten går likevel nedover, og i går reiste hun seg ikke i det hele tatt (bortsett fra et par ganger da jeg ga godbitene på en toskete måte...). Det føltes utrolig godt da jeg kunne starte økta i går med tre hele øvelser. Klasse 1 virker ikke så langt unna lengre!

Elghundbrosjan

Denne pene elghundbror fortjener en egen plass i bloggen

Knallhelg! (FILMER)

I helgen har det minnet om påske her i Trøndelag. I går ble det en skitur med alle de firbente, og i dag ble det en treningsøkt med solbærtoddy i sola på City Syd. Foruten trening på fri ved foten, apportering, dekk fra holdt og fellesdekk ble det også en nær døden opplevelse for Enya i dag.


Fri ved foten: Nå begynner det virkelig å bli gøy! Jeg kan tøye strikken, og holdtene synes jeg er fine. Det er gøy å se at trening hjelper! Ingen filmklipp av dette, dessverre...

Apportering: Jeg fikk kjørt noen repetisjoner (hel øvelse) med nokså bra fart og bra innkomst. Jeg skal ikke trene for mye på slikt underlag som det var i dag (litt isete og glatt), heller repetere tidlig i økta på godt underlag. Jeg vil ha høyere fart enn jeg hadde i dag. En ting jeg må passe meg for er at hun ikke får sprette opp med en gang jeg har sagt "takk". Et filmklipp kan du se her.

Dekk fra holdt: Det første delmomentet er så og si i boks. Nå blir det bare å trene på å gå ifra henne liggende (noe vi har gjort i forbindelse med fellesdekk). Det som mangler er å kunne gå inntil og kommandere oppsitt. Filmklipp av dekk fra holdt kan du se her.

Fellesdekk: Jeg må passe meg her! Dette er jo den letteste trening man kan tenke seg, det gjelder bare å ha høy nok frekvens. Enya fikk reist seg (etter jeg hadde klikket, vel å merke) to-tre ganger i løpet av økta. Mitt fokus framover (mit ENESTE fokus) er at Enya ALDRI skal få reise seg på fellesdekken. Dvs. pinlig høy frekvens framover! Med doggie zen kan hun nok ligge på minuttvis, men jeg vil vente med å ta fram doggie zen på dette til hun ligger lenge uten. Det er så utrolig lett å lure seg selv, slik at man setter for høye kriterier.

Nær døden: Det som egentlig skulle bli en "innkalling fra sitt" ble heller "spring etter bil på E6". Jeg trodde jeg hadde fokus (Enya har ikke brydd seg om bilene tidligere når hun er løs) da en bil kom kjørende forbi med en bråkete plastikk på taket. E6 er forferdelig trafikkert og om man først kommer utpå veien så tar det ikke lang tid før man er flat for en ivrig borderfrøken. Jeg ble helt passiv, mens Håkon sprang avgårde og fikk tak i henne. Pjuh... Hjertebank og nesten fødsel. Det er godt vi får en påminnelse om at disse bc'ene har sterke "drifter" som gir dem klikk i hodet av og til... Filmklipp fra den nervepirrende episoden kan du se her.

Det ble også filmet litt rutatrening med Nova. Nova er en prøveklut som har fått gå gjennom mange former for rutatrening. Grunnen til at jeg har droppet klikk/bra på denne økta er at det er vanskelig i forhold til timingen. Her får ballen/godbiten være god nok timing. Filmklipp kan du se her.

Noen bilder fra skituren i Skaun, tispeskinnet drar bra!

Trening på City Syd

Fredag ettermiddag dro vi på City Syd for en treningsøkt på parkeringsplassen. Så deilig at det er lyst litt lengre enn til klokken to på dagen!

Meldingstrening: Jeg fikk repetert tre meldinger der Håkon var sittende/liggende figurant bak en bil. Mitt fokus i dag var at jeg skulle gå mens Enya var på vei inn til meg. Dette gikk kjempefint, jeg gikk lengre og lengre for hver repetisjon. Tjuvstart på "værsågod" ved første repetisjon gjorde at hun måtte plukke opp bittet på nytt og avlevere for å få springe til Håkon igjen. Da var det slutt på tjuvstartingen ;-)

Innkalling fra sitt: Hel øvelse! Jeg kan gå ifra 15-20m, kalle inn og få bra innkomst. Farten er ikke å skryte av, men det var heller ikke underlaget. Hun har gallopp inn, men tør liksom ikke sette inn turboen. Jeg får tenke på dette framover, kun trene på underlag som gjør at hun kan få opp farten maksimalt.

Dekk fra holdt: Ingenting nytt - dette begynner å bli bra!

Inneøkt før natten

Etter en kveldstur på café (jeg må skjerpe meg og være sosial oftere!) ble det en inneøkt før natten senket seg over Solbakken. Vi er inne i en god periode, det er en fryd å trene Enya! Vi fortsatte dekk fra holdt treningen, innkalling fra sitt og kjørte nok en tannvisning på Håkon. Alt ser kjempefint ut! Det ble også trening på å bli liggende, mens jeg gikk ifra, gikk rundt og skrevet over henne. Kjedelig, men feilfri trening – noe som må prioriteres på hver eneste treningsøkt framover. I tillegg prøvde vi oss på litt stimuluskontroll på ”dekk”/”plass” i utg.stilling. Jeg skal virkelig trene på dette framover. Jeg vil ikke ha mye tyvstarting på dekken, å få det fram frivillig senere er ingen problem, nå vil jeg ha full stimuluskontroll! Det kan virke som vi klikkertrenere er livredde for å sette kommando på ting. En blir virkelig perfeksjonist av denne type trening…

Flink pike!

I kveld ble det en fellestrening på ASKO. Etter snøbasketur tidligere på dagen så hadde jeg ikke de høyeste forventninger til treningen, men der tok jeg feil :-)
Planen for økta var å gjøre omtrent det samme som i går innendørs, men med fornuftige kriterier tilpasset forstyrrelsene. Faktisk kunne jeg ha noenlunde like høye kriterier selv med hunder nokså nærme (men vi beholdt båndet på for sikkerhetsskyld...). Så herlig å kunne begynne å "stole" på henne og "kreve" mer! Kanskje begynner hun å bli litt voksen - jeg tør bare håpe.

Det flasker seg! (FILMER)

I kveld ble det innetrening igjen. Det begynner å ta form med noen LP1-øvelser nå. Og guri, så motiverende!!

Innkalling fra sitt: Hun sitter fint og venter på kommando når jeg går ifra på kjøkkenet og kaller inn fra stua. Nå blir det bare å generalisere dette, samt gjøre avstanden lengre. Jeg tror også jeg skal kjøre endel repetisjoner hvor Håkon holder henne igjen og jeg får best mulig fart inn.

Dekk fra holdt (FILM): Første del av øvelsen er så godt som i boks. Hun tjuvstartet på dekken på slutten av økta, så jeg får se til at det ikke blir en vane. En annen ting jeg må trene på er å starte fra utg.stilling på kommando (fri ved fot). Til nå har jeg kun latt henne starte frivillig når jeg starter med venstre fot (som forsåvidt er greit), men nå tror hun alle kommandoer som blir gitt når jeg begynner å gå betyr "bli". En liten filmsnutt av 1.delmoment av dekk fra holdt ble det også.

Bli liggende: For å få inn siste del av dekk fra holdt, samt fellestdekk, må jeg jammen prioritere "bli liggende" framover. Når jeg har trent endel "bli sittende" fra før tror jeg det skal bli nokså enkelt. Cluet er å holde en høy frekvens i starten, slik at det ikke blir noe feiling på denne treningen. Dette er en start.

Tannvisning: Hel øvelse! Jeg baklengskjedet det hele ved at jeg startet med å belønne når Håkon gikk ifra oss. Deretter bygget vi ledd for ledd - Vise tenner - så gå ifra - belønning. Så komme imot oss - vise tenner - gå ifra - belønning. Hvis det skal gå så lett som dette med andre enn Håkon som dommer, så er jeg jammen heldig.

I kveld blir det fellestrening med Nidaros igjen, og jeg gleder meg til å ta med denne treninga ut!

(En film av "Stå" er også lagt ut)



Det er godt det ikke ble ståører...

Fellestrening alene

I dag ble det en tur på ASKO for fellestrening midt på dagen. Av en eller annen grunn (muligens det knallfine skiværet) var jeg der helt alene. Ikke engang min private coach var med (han har sneket seg avgårde på sunnmøre på skitur). Jeg var spent på apporteringen og innkallingen.

Apportering: YES! Jeg tok Enya ut av bilen og gira henne opp litt med leken jeg hadde i lomma. Fikk henne så i utg.stilling og kastet apporten ca. 4-5 m avgårde. Hun ventet og fikk apportkommando. En vellykket repetisjon. Deretter gjentok jeg det hele, men denne gangen hev jeg den mye lengre. Enya ventet på kommando, hadde knallfart ut og knallfart inn. Kjempemessig!! Holdt på fornuftig lenge (dvs. avsluttet før farten gikk ned). Nå er det bar å trene på metallapporten.

Innkalling: Etter et møte med en bc (noen MÅ jo bar komme bort for å hilse med hunden sin, selv om de ser at vi er nokså opptatt og ikke innbyr til sosialisering akkurat) var Enya litt distrahert. Likevel måtte jeg jo trompe gjennom innkallingstrening med altfor høye kriterier. Jeg begynte med å gå unna bare noen få meter, Enya fulgte etter. Feilet henne et par ganger (dårlig trening!), men til slutt ble hun sittende og jeg fikk kalt inn. Etterhvert som hun skjønte hva vi egentlig holdt på med, klarte jeg å gå unna ca. 10m før jeg kalte inn. Nå er det slutt på feilingen framover! Jeg må holde meg på riktig side!

Fri ved fot: Som vanlig måtte vi gjennom en økt med fri ved foten. Det er ikke så forferdelig å trene på lengre, for nå kan vi gå lengre strekker på opptil ti meter. Holdter, sakte marsj og vendinger går også fint. Det hjelper å trene!! Ryggingen har vært nedprioritert en stund nå, det må vi gjøre noe med.

Etter fellestreningen alene ble det en snøknøvletur i djupsnøen sammen med de andre firbente. Det minner om påske på Solbakken!


En sliten og våt borderpike

Innkalling og dekk fra holdt

Tross knallvær ble det en inneøkt midt på dagen. Jeg sendte ut de andre hundene og startet treningen. Fri ved fot var som alltid på planen, samt innkalling og dekk fra holdt. Deretter ble det en skitur i finværet.

Fri ved fot: Jeg begynner å kunne puste mens jeg går nå. Jeg slapper av og Enya går flott både sakte marsj og vendinger.

Dekk fra holdt: I og med at Enya begynner å få en nokså bra fri ved fot, vil jeg begynne å gape over noen LP1 øvelser. Det er moro at en kan begynne å sikte seg inn på de ulike øvelsene. Enya har en god holdt, og en fin dekk på kommando i utg.stilling. Dekk fra holdt var derfor en bra oppgave. Jeg startet med å repetere neddekken og belønnet med ball. Bygde så på leddene foran i god gammeldags baklengskjedingstradisjon. Det hele så veldig vakkert og baklengskjedet ut til slutt (hun ventet fint på dekk-kommando), og en stolt mor kunne si seg fornøyd.

Innkalling Nå kan jeg gå avgårde ca 8m før jeg kaller inn. Hun tjuvstartet to ganger, jeg feilet henne på dette. Deretter satt hun som en statue. Jeg skal likevel være forsiktig med å feile henne for mye. Det er jo bare en pekepinn på at jeg har for høye kriterier.

Det er deilig å komme igang med strukturert LP1 trening. Fram til nå har det egentlig vært trening på alt mulig, alt fra LP1 til LP3, spor og rundering. Med litt mer "snever" trening framover, regner jeg med at progresjonen synes bedre. Og det er jammen viktig for treneren!

I dag har vi tatt 2xdagens gjenstand. TELTPLUGG, BRILLEETUI

Fri ved fot og apportering

Pga. sterk kulde og landskamp på TV (regner jeg med) var vi nesten alene på ASKO i kveld. Fri ved fot og apportering skulle vi gjennom. Samt terge den største, svarteste schæferhannen vi fant.

Fri ved fot: Så moro, det var moro! Det har løsnet litt for oss igjen i kveld. Så herlig! Vi kunne gå mange fine skritt, belønning med ball og godbiter om hverandre. Jeg trengte et lite puff på denne treningen nå!

Apportering: Jeg tok en råsjans, kastet avgårde apporten (uten medhjelper til å fjerne bukken) med Enya i utg.stilling. Det måtte bare bli feil, hun sprang avgårde og jeg måtte feile henne. Mest fornuftig ville nok vært å bare la henne springe. På neste repetisjon kastet jeg den bare noen meter framfor meg, og fikk kommandert "apport" mens hun fortsatt satt. Etter feilingen ble hun usikker og farten ble heller dårlig. Men hun tjuvstartet ikke på noen av repetisjonene, og jeg kunne kaste apporten langt. Jeg har ikke fått ønsket resultat med farten. Den er heller usikker og travende ut, men veldig rask inn igjen. Selv om jeg tror farten kommer etterhvert vil jeg nå prøve å sende henne avgårde uten kommando (men ikke fra utg.stilling) og legge på kommando på nytt.

Vi avsluttet med å storme bort til en stor schæferhanne for å kjefte han opp litt. Tispeskinn...

Det har kommet noen nye filmer:
Stillingsforandringer

Opptur

Å bite tennene sammen (BTS) er i noen perioder en stor del av hundetrening. Etter kvelden i ridehallen ble det en tur på en opplyst parkeringsplass i bitende kulde. Og ja det VAR kaldt - hundene trippet på tå! Trenerne holdt seg i varmen med heftig lek og gode resultater. Med nye leker i lomma hadde motivasjonen steget mange hakk allerede før trening (det er ikke mye som skal til!). På planen stod fri ved fot, ruta og apportering.

Fri ved fot:Med fri ved foten langt oppe i halsen måtte jeg BTS. Enya virket som hun var seg selv igjen, heltent på leken. Pjuh, mor kunne puste rolig ut, og fikk til en meget bra økt. Jeg kunne gå flere skritt i vanlig og sakte tempo. Enya kokte nesten, og bet meg i låret ved et par anledninger... Jeg var bare glad for å ha tilbake iveren, og var veldig fornøyd med både hunden og meg selv. Jeg får være obs på bitingen framover.

Fri ved fot:Ruta er en vanskelig greie. Med lite erfaring på området er det vanskelig å holde seg til en måte å gjøre dette på, for man vet ikke helt hva som er mest effektivt. Håkon og jeg har diskutert det en hel del, og vi har vel begge kommet fram til å kombinere litt. Det som er vanskelig med ruta er at man har to litt motstridende sider ved seg (særlig om man prøver å trene på begge deler samtidig...) – nemlig fart og presisjon. De har en tendens til å gå på bekostning av hverandre. Fokuset i dag ble farten. Jeg la musematta bak ruta og sendte henne avgårde. I begynnelsen var hun opptatt av kjeglene, så vi flyttet dem et godt stykke fra hverandre. Etterhvert kunne vi sette dem tilbake. Jeg la bort klikkeren og kastet ballen over hodet på henne for å slippe dårlig timing (vanskelig nok å ha god timing på en av delene!). Når hun nærmet seg matta heiv jeg ballen som best jeg kunne. Det er ikke mange repetisjoner som skal til for å få en sinnsyk fart. Bror Tam er helt rå, han begynner å likne en rakett. Med dette blir det max fart – null presisjon. Det eneste er at de springer gjennom ruta (ikke på utsiden).

Fokus framover er jeg ikke helt sikker på. Hadde jo vært veldig enkelt om man kunne fått til en bråstopp på kommando på vei bort fra fører. Da har man jo det vanskeligste momentet i boks. Utfordringen blir å få fram dette frivillig, men den type utfordringer liker vi.

Apportering: Den aller største oppturen kom med apporteringen. Vi har faktisk hel øvelse. Enya setter seg i utg.stilling på kommando, venter mens jeg kaster apporten, apporterer på kommando, slipper på kommando, sitter og venter til jeg klikker. Helt knall!

Jeg startet med å hive ut apporten mens jeg holdt henne i halsbåndet. Borderpysa synes det er forferdelig å bli holdt fast. Farten blir dårlig og hun ser ut som hun har blitt slått. Vi skiftet taktikk. Håkon stod og passet på apporten når jeg kastet. Reiste hun seg når apporten landet, plukket Håkon den opp og vi startet på nytt. Med en hel del doggie-zen trening på rullebladet var det ikke mange repetisjonene som skulle til før jeg hadde Enya sittende og vente mens jeg kastet og hun reagerte fint på kommando. Jeg er veldig spent på å starte dette tidlig i økta, i og med at jeg hadde såpass bra resultat selv på slutten av en lang økt denne kvelden! Jeg ser for meg ”runderings-reaksjon” på ”apport” framover...

I kveld blir det en tur på fellestrening igjen, jeg er spent på å kjøre apportering tidlig i treningen. Målet blir å starte hver økt framover med en – to repetisjoner med apportering, for å få max intensitet, samt generalisere det på alle mulige plasser.

Jeg har vært dårlig med dagens gjenstand i det siste. Jeg finne fram et arsenal av ting og tang for å ta igjen det tapte.

Nedtur

Nå har det endelig blitt to kvelder med seriøs hundetrening utenfor kjøkkengulvet. Først ble det en tur i ridehallen på søndag kveld.

Turen i ridehallen er egentlig ikke noe å skrive hjem om. Det startet med dårlig fri ved fot, med for dårlig frekvens og for høye kriterier. Enya virket fortsatt laber, og ble fort sliten. Det er rart – når det går dårlig med Enya på trening, har det en tendens til å gå dårlig med Nova også. Lurer på om det har noe med treneren å gjøre? Hehe. Foruten dårlig fri ved foten trening og noe dårlig stimuluskontroll på sitt og ligg i front ble det fokus på å sitte rolig i utg.stilling mens Håkon og Storm trente innkalling med stå. Dette gikk kjempefint, selv om hun heller kunne tenkt seg en ”værsågod – spring og ta den forbanna gråhunden” enn å leke med kong med mor i begynnelsen. Når hun først hadde skjønt gamet var det enkelt, da var han ingenting å bry seg om. Likevel var det en nedtur på trening den kvelden. Mye dårlig trening, rett og slett. På vei hjem surret tankene om å debutere i lydighet og bruks, noe som virker nokså langt fram i tid. Etter et års trening – hva kan hun egentlig? Blæh... (Selv om innerst har jeg tro på at vi har bygget et nokså bra fundament, bare synd at resultatene kommer kun i rykk og napp.)