Framskritt med apport

Julestemningen har senket seg over Solbakken og to dager før eksamen finner jeg likevel litt tid (akkurat som det er vanskelig...) til å blogge litt. Det har blitt altfor lite trening de siste dagene, men litt har det blitt.

Apport: ENDELIG har vi gjort store skritt i forhold til apporteringa. Jeg har hatt vanskelig for å få en fin innkomst med Enya, det har vært fryktelig vanskelig å sette de riktige kriteriene for at hun ikke skal spytte ut apporten idet hun kommer i utg.stilling. Jeg har trent endel hold fast i utg.stilling etter "apport-på-foten-fadesen" og det er mulig at det er det som har gjort utslaget. Hun har blitt meget flink til å holde posisjon i utg.stilling både når hun får og når hun holder fast apporten. Jeg kom fort fra å gi tresleiva på vei til å sette seg til å kunne levere den i front slik at hun kom i utg.stilling. Hun holder fint fast og nå er det bare å generalisere dette også med ulike gjenstander! (Ikke for tunge freløpig - vil ikke reparere igjen...)

Foruten apportering har vi trent litt fri ved fot. Ikke noe nytt å berette. Synes treningen går nokså bra!

(Vil ikke legge skjul på at jeg gleder meg til å få en voksen borderfrøken, etter treningsfadese på Schäferhundklubbens treningsplass var jeg veldig glad for å ha en stabil og treningsglad flat full av krutt. Enya var ikke på nett i det hele tatt, skulle bare snuse og være sær...)

Monster i bånd og miljøtrening

I og med at vi ikke har nett for tiden må jeg samle flere treninger i ett innlegg... På onsdag var vi på Asko på Nidarostrening. Torsdag ble bare en spasertur i skogen med storesøster og i dag er det blitt en miljøtreningsrunde ved E6.

Nidarostrening: Enya bryr seg svært lite om andre hunder når hun trener, men blir nokså het av så mange forstyrrelser. Hun blir fryktelig intens, hun overdriver litt... Utg.stillinga blir f.eks superkjapp, men kanskje helt skjev, og av og til MÅ hun bare ta en titt rundt seg og se hva som foregår. Med så lite trening med andre hunder som vi har, ble jeg overrasket over hvor bra det faktisk gikk. Hadde forventet meg å sitte på huk hele treningen bare for å "kulen", men det gikk fint. Fikk trent både ruta og fri ved fot (selvsagt ingen nyinnlæring), med båndet på.

I bånd er hun et monster om hunder kommer for nærme (dvs. ca 7-8m), da høres hun skummel ut. Det skal hun bare få være, har ingen behov for å hilse på alle slags hunder, men det er fint om hun kan holde kjeft likevel. Med litt trening (dvs. høy frekvens i god tid før hunden kommer) er dette fort borte. Løpetiden er forhåpentligvis rundt hjørnet, hun tissa i allefall veldig mange ganger på turen i går, hvor storesøster Nova var veldig nysgjerrig og måtte markere over.

Miljøtrening: I dag ble det en stopp ved E6 på et kjøpesenter. Vi undersøkte bensinpumpene (etter inspirasjon fra militærbror, Tam) gikk langs motorveien og tok livet egentlig helt med ro. Enya tilbød utg.stilling, fri ved fot og masse kontakt selv her. Hun virka ikke særlig berørt av hva som skjedde rundt i dag. Cool hund. Dette er trening som ikke skal forsømmes framover!

Jeg liker Enya mer og mer, men gleder meg likevel til at hun er voksen. Hun kommer til å bli en kanonhund den dagen hun er voksen i hodet og mor bare har den vesle borderfrøkna å tenke på!

Ruta og fri ved fot

På denne årstiden er det vanskelig å finne egnet plass for LPtrening. Med is, slaps og mørke ble løsningen et parkeringshus i byen.

Ruta: Nå begynner det å skje saker her. Kjørte mange repetisjoner på kort avstand. Når jeg fjernet matta startet vi fra ca 2-4m, med matta i ruta hadde vi lengre avstand. Hun gjør ikke forskjell på når matta er der eller ikke, farten er like bra. Hun "leter" ikke etter midten heller, bare fortsetter rett fram til jeg klikker. SÅNN vil jeg ha det! Ville ikke ha for lang avstand til ruta da jeg var redd for å få for dårlig fart pga. asfalt som underlag. Belønnet hver gang i ruta med filla. Neste steg vil være å fjerne matta oftere (nå hadde jeg ca 1 av 3 uten) og dessuten kjøre opp avstanden også uten matta. En ting jeg skal passe på er at de dagene jeg planlegger høyintensivtrening må Enya få pause tidligere på dagen. Hun hadde sprunget løs på gården en stund på dagen, det er nok til at det merkes litt på trening. Viktig å trene med riktig pavlov!

Fri ved fot: Belønningsplasseringen (snu seg mot henne for å gi godisen) har gitt resultater. Jeg ser ikke tendens til å trekke for langt fram lengre. Nå har hun perfekt posisjon og klistrer seg godt inntil kneet mitt. Nå er det ikke lenge før vi kan gå lange strekker mellom hver belønning. Jeg veksler mellom å belønne ofte med godis og går litt lengre strekker (altså akkurat så langt jeg tror hun klarer...) for å så belønne med fille. Jeg skal passe meg, så ikke det å gå flere skritt bygger opp for mye sprut så jeg får en uryddig og hoppende fri ved fot før jeg gir filla. Da har jeg gått for fort fram.

Skolefrøken

I dag er Enya med mor på skolen. Det nærmer seg eksamenstid og det blir tid til noen småpauser innimellom. Fri ved foten blant mange travle folk er ikke noe problem når jeg holder høy nok frekvens. Vi har også tittet på bilene på veien. Går vi langs veien, blir det straks vanskeligere enn om vi kommer loddrett på den. Rare greier...

Innetrening og tur i måneskinnet

Selv om treningen har blitt nedprioritert nokså mye i det siste, har vi faktisk fått til en liten økt omtrent hver dag.

Apport med tresleiv: Etter den forferdelige hendelsen med apportbukken på foten, har jeg hatt litt problemer med at hun spretter bakover i utg.stillingen når hun får apporten i munnen. Det jeg gjør nå er at hun selvsagt ikke får klikk for å sprette bak med den i munnen, men hun må også sitte som en prest når jeg gir den til henne. Hun skal ikke strekke seg for langt, ikke løfte beina, knapt nok røre noe som helst. Hvis hun gjør tegn til bevegelse forsvinner apporten bak ryggen min. Med en hund som er god på doggie-zen er dette en smal sak. Tror dette er måten å gjøre det på i denne omgang. I begynnelsen har jeg klikket såpass tidlig at hun ikke engang tenker på å røre seg, nå kan jeg drøye i ca 4-5sek igjen før jeg belønner. Irrierende å måtte reparere på dumme feil en selv har gjort... Men man lærer underveis!

Terninkast 5. Bra trening! Når jeg nå begynner å få en stabil holdfast i utg.stilling må jeg snart starte med myke og ekle apporter.

Fri ved fot: Intet nytt på denne fronten, fortsetter som før, belønner ofte og bryter helt mellom nesten hver belønning.

Turen i måneskinnet var helt fantastisk. Det var nysnø og månen lagde skygger i snøen. Vi møtte på den samme border collie tispa som på grusbanen, og dette gikk helt fint. Flinke flinke frøken.

Ruta og fri ved fot

I mellom flytteøktene ble det tid til en liten treningsøkt på grusbanen igjen. På programmet var ruta og fri ved fot. (Og en liten konfrontasjon med en løs bc tispe, som forresten gikk over all forventing. Og jeg som trodde jeg hadde en pitbull... Snille, gode Enyapia...)

Ruta: Nå er det ingen tvil om at Enya skjønner at de fire kjeglene er toppen. Med en gang hun kom ut av bilen fikk hun synet av kjeglene og sprang som en rakett bort til ruta. Denne gangen varierte jeg mellom å starte på lang avstand med matta i ruta, og deretter fjerne matta på kort avstand. Planen er å "fade" musematta såpass gradvis på nært hold at jeg får samme sprut og fart på lang avstand selv uten matta. Da må jeg få henne "sikker" på midten på kort avstand først, slik at hun ikke begynner å slakke farten når hun ser at det ikke er noen matte i ruta.

Terningkast 5. Suverent! Kun vellykkede repetisjoner, og morsan klarte i tillegg å la være å kaste filla!

Fri ved fot: Det virker som at fri ved foten begynner å komme seg. Jeg skal legge vekt på å bryte av helt når jeg belønner, selv med godis. Hun har en tendens til å sprette fram, selv om jeg belønner på siden/bak. Akkurat som hun må ta et steg fra meg for å kunne spise. Nå skal jeg begynne å gjøre som min kjære sambo, snu meg mot henne (mot venstre) og bryte helt opp før hun får belønningen sin. Vil IKKE ha en hund som trekker fram!!

Terningkast 4. Finfin trening, men har en tendens til å la frekvensen bli litt for lav, slik at hun trekker en anelse framover.

Ikke lett uten nett...

Nå har vi endelig kommet oss inn i nytt hus på Solbakken, men internett er ikke på plass ennå. Det blir derfor litt vanskelig å holde bloggen oppdatert. Vi har funnet oss en grusbane med lys om kvelden rett ved der vi bor, så vi har fått til to treningsøkter der samt en økt inne siden sist jeg skrev. Naturlig nok har treningen blitt nedprioritert den siste tiden.

Ruta: På begge grusbaneøktene har vi repetert ruta, som ser ut til å gå som en drøm foreløpig. Hun er bombesikker på at det er i mellom kjeglene hun skal, har fjernet musematta en gang, og det gikk fint. Kommer til å fjerne musematta gradvis (variabelt) framover.

Fri ved fot: Fri ved foten begynner å løsne utendørs også nå. Jeg prøvde å kjøre doggie-zen mot en fotball, men det ble for smygete for min smak. Det er nok vel tidlig å bruke doggie-zen på fri ved foten som hun kan såpass dårlig. Men nå har hun fin posisjon, hun trekker ikke framover. Cluet er uansett å trene fri ved fot på slutten av økta etter de heteste toppene er borte.

I tillegg har jeg trent apport og stillingsforandringer i front. Ingenting å berette egentlig. Får heller legge ut en video etterhvert om hvordan jeg trener dette.

Pinnespor

I går ble det bare en økt sportrening i duskregnet.

Underlaget var lyng/mose, lengde 40-50m med 6 pinner uten godbiter. For å unngå at Enya skulle gå på synet, la jeg pinnene nokså gjemt i lyngen. Den første pinnen ble aldeles for vanskelig, den lå bak en liten topp og godt trykket ned i mosen. Jeg ble nødt til å holde henne igjen over pinnen, noe jeg helst ikke vil gjøre. Men jeg vil heller ikke at hun får sjans til å gå over noen pinner. Blir det et mønster i dette (at jeg holder lina før pinnen) skjønner Enya fort at det bare er nødvendig å bruke nesa der jeg holder henne igjen. Heldigvis var problemet borte etter første pinne, da skrudde hun virkelig på nesa og stemplet hvert fotspor som om det skulle vært godbiter der. Hun plukket alle pinnene med stor lyst og føreren kan være fornøyd med en veldig bra sporøkt.

Terningkast 5. På neste spor bør jeg vurdere å legge den første pinnen litt enklere, så hun virkelig skrur på nesa til neste pinne.