Varg er tilbake!

Etter nesten fem døgn i Elverums ulveskog er Varg tilbake! For en tøffing!!

Ingen konkurranse :-(

Enya har fått løpetid... Hun har ikke begynt å blø helt enda, men nå er det rett rundt hjørnet. På trening på onsdag var hun het tom i skallen. Hun som vanligvis ikke slipper meg av blikket hadde problemer med å holde fokus mer enn 2 sek om gangen. Vi klarte å kjøre gjennom programmet med halvdårlig fri ved fot i øvelsene og med båndet på. Hun var opptatt av alle de andre hundene, snuste iherdig i gresset og tisset som en hannhund. Argh!! Det er jammen meg typisk! Midt i leken fløy hun dessuten rett i fjeset på en riesentispe som gikk forbi. En ting er i allefall sikkert - skulle vi ha gått konkurranse på onsdag som var ville vi ha nullet på samtlige øvelser. Så nå har vi meldt oss av konkurransen, hadde ikke noe valg på det...

Håkon har dratt til Elverum for å lete etter Varg. Han har vært borte siden søndag. Vi hadde mistet håpet helt til en fuglejeger hadde sett en elghund i jaktterrenget til Håkon i dag. Det er ulv i området, og det er ikke uvanlig at de tar hunder... Håkon skal ut i natt og lete etter han, så da krysser vi fingre for at en sulten og sliten elghund kommer seg vel hjem til hytta!

Jaktenke igjen

Ja nå har Håkon dratt på elgjakt igjen, denne gangen bare på helgetur. Så da er det bare Ola, jeg og damene hjemme i helga.

Vi var på Stavsøra en tur i går for en liten gjennomkjøring av LP1, det er jo bare en uke til vår lydighetsdebut. Jeg gleder meg faktisk! Det er 12 startende i klasse 1. Jeg er spent! Håper Enya beholder futten hun har hatt i det siste. Vi skal få kvalitetssikret stå under marsj og hopp over hinder før den tid. Det er de to øvelsene jeg føler meg litt usikker på. Hun har lett for å tjuvstarte på sitten i stå under marsj. Jeg kommer ikke til å kjede med sitten framover, bare terpe på å bli stående. Selvsagt hadde det ideelle vært at hun virkelig kunne vente på sitt-kommandoen, men nå rett før konkurransen føler jeg det er tryggest å bare terpe på å bli stående når jeg går inntil. Jeg får se, kanskje jeg kjeder det hele sammen. Spørs hvor mye jeg får trent på det framover. Det som er skummelt er at når jeg kjeder det hele sammen vil jeg likevel få tjuvstart når konkurransen kommer og det er ekstinksjon inne i bildet. I og med at hun har en historie med tjuvstarter på baken. Dårlig trener!

Trente på hinderet i dag, og det ser riktig fint ut hjemme på hinderet vårt i hagen. Jeg må sørge for at jeg får trent på andre hinder også. Vi vurderer å ta en tur til konkurranseplassen dagen før konkurransen for å trene/lufte hundene på plassen, og forhåpentligvis står det et hinder der som vi får prøvd oss på.

Et lite bilde av storsjarmøren på tampen (ser ut som han er blitt den nye linselusa):

"Enya Electric!"

For en hund jeg har!
I gårkveld ble det en tur på Jonsvatnet, fellestrening med Nidaros. Etter null aktivitet dagen før og bare halv middagsrasjon var Enya fit for fight. Jeg kan ha henne løs i stort sett alle situasjoner nå, med hunder på nært hold, biler som suser forbi og folk som roper. Dette er en seier i seg selv. Enya har fokus på kun en ting - MEG! :-D Akkurat sånn var det jeg ville at hun skulle bli. Jeg har hatt mine tvil, men nå ser det virkelig ut som hun blir drømmehunden. Kjørte gjennom LP1 foruten hinderet og siste ledd av stå under marsj. Dette blir hjemmetrening framover.

Jeg begynner å bli lei av LP1 og har begynt med litt annen trening også nå. Fremadsending til kon og apportering fra LP2 er i boks også har jeg begynt såvidt med avstandsdirigering og innkalling med stå. I går fikk jeg også prøvd litt på å dirigere henne til ballen sin fra stå. Av en eller annen sær grunn blir Enya stående om jeg hiver ballen opp i været og ikke langs bakken. Der står hun (eller tilbyr dekk) helt til hun får værsågod-kommandoen. Jeg la på håndsignal mot høyre og ga værsågod-kommando. Har ikke helt bestemt meg hvordan jeg skal gå fram i forhold til apportering med dirigering, men jeg kan ikke se noe galt med å bare "tulletrene" litt slik jeg gjorde i går.

Dessuten fikk vi en fellesdekk sammen med riesenschnauseren fra forrige onsdag. Det gikk lekende lett. Helt i begynnelsen av økta kom det forresten en enorm rottweilerhann bort til oss mens vi lekte. Det gikk over all forventning, enda Enya som regel tenner skikkelig på slikt bråk. Hun fortsatte leken igjen med en gang den andre hunden var forsvunnet. Det er ikke akkurat ideelt med slike halvbråkete møter med andre hunder når hun i utgangspunktet er litt skeptisk. Jeg bør helt klart få møte noen trygge gode hunder snart så hun skjønner at det ikke er bråk med alle som kommer bort til henne.

Guri for et skryteinnlegg - men jeg er bare så fornøyd med den lille borderpia mi!

Mye trening

Ser det er en hel uke siden sist jeg skrev nå... Men heldigvis betyr ikke lite blogging lite trening. LP1 er det som har vært i fokus, og fri ved fot fri ved fot fri ved fot fri ved fot. Og av en eller annen grunn har hinderet mitt blitt helt forferdelig dårlig. Hun hopper altfor langt fram og ender opp med fronten mot meg. Har ikke trent på hinderet for det var liksom i boks, men nå får jeg vel ta en økt. Har ikke gjort de store tiltakene enda, skal prøve å kjede det på nytt så ordner det seg nok.

Enya har enda ikke fått løpetid, så jeg håper hun holder seg en og en halv uke til! Etter det kan hun ha løpetid fram til jul om hun vil...

I kveld blir det trening på Jonsvatnet igjen og jeg er spent på om episoden med riesenshcnauzeren har noe å si for treningen på banen i dag.

Fellestrening og en liten hundekamp

I dag ble det en lang økt på Jonsvatnet. Vi fikk startet med fellesdekk med mange hunder. Enya var litt vimsete og tent, men det gikk likevel bra. Hun lå på det lengste ca 45sek før jeg gikk tilbake og belønnet. Synes det er bra så tidlig i økta. Noe annet som er enda bedre er at å trene nært andre hunder blir mer og mer likt som å trene alene i hagen. Jeg kan ha henne løs hele tiden og hun har som regel veldig bra fokus.

Ellers kjørte vi gjennom hele lp1 programmet foruten innkalling - den glemte jeg rett og slett... Terpet mye fri ved fot, og jeg får se å være beinhard med kriteriene. Hun har lett for å komme for langt fram og jeg ser for meg en periode med høy frekvens igjen framover. Kjørte også fremadsending lp2. Farten ut til kon er kjempebra. I dag terpet vi på å bli stående ute ved kon mens jeg går fram til henne, mens jeg sveiver med kongen osv. Det ga god effekt og jeg så hun fikk en finere plassering i forhold til kon (dvs. med kon midt mellom frambena) i løpet av økta.

Etter tre lange økter skulle vi tilbake til bilen og dra hjem. Enya er ikke trygg på andre hunder. Om det har med episoden da hun var valp og fikk brukket kjeven av en annen hund vet jeg ikke, men det har uansett ingen betydning. Det jeg vet er at hun er usikker på andre hunder om de kommer for nært. Jeg hadde Enya i bånd og en riesentispe kom bort til oss. Enya stivnet til og jeg slapp båndet. Det var dømt til å bli bråk. Hadde Enya vært tryggere hadde det sikkert gått helt fint, men det ble en liten kamp med mye bråk. Eieren av riesenschnauseren tok tak i hunden sin og jeg fikk kalt inn Enya. Ingen fysiske skader skjedd, men jeg er spent på neste trening med andre hunder. Slikt kan skje, og jeg tror ikke det har noenting å si for fremtiden. Selvsagt gjør det ikke frykten for andre hunder noe bedre. Hmm... kanskje noe å begynne og trene på? Njæsj, så kjedelig da gitt...

Kugjeteren...

I dag har vi gjetet på kyr. Jeg stod og gjorde meg klar til å dra til byen da jeg plutselig så i speilet noe svart som for forbi vinduet bak meg. "Hmm.. tenkte jeg. Det var jammen en stor katt!". Enda en gang for det noe svart forbi vinduet. Da snudde jeg meg rundt og ventet. Der kom det igjen - en stor Enyakatt som sprang tulling rundt og rundt huset. Døra hadde visst gått opp helt ut. Jeg gikk ut og da hadde hun selvsagt allerede sprunget opp på nabogården. Jeg sprang oppover i halvveis penklær og småsko. Der fikk jeg øye på henne - helt gjennomvåt av kuskit gjetet hun en stor flokk med kyr. Og bonden var mildt sagt forbannet. Han er ikke av den hyggelige typen, og han bablet ivei om byfolk som kom på landet og tok seg til rette og at dette var slettes ikke akseptabelt og jeg hadde ingen kontroll på fillebikkja mi. Og jeg beklaget gang på gang på gang. Noen folk klarer ikke å ta imot en unnskyldning.

Så der sprang jeg etter kuflokken, med småsko og lyse bukser. Endelig fikk Enya øye på meg og jeg kommanderte "ligg". Lydig som hun er (hehe) slang hun seg ned i bakken og jeg fikk satt henne i bånd. Jeg var helt overrasket over at det gikk så lett. Den kommandoen virker jammen godt!! Bonden fortsatte kjeftingen mens jeg løp hjem igjen for å belønne Enya for den raske dekken. Da fikk hun gjete litt på gjessene, der jeg kommanderte "ligg" flere ganger og hun fikk fortsette gjetingen. Jammen meg en bra treningsøkt! (Enda vi begge var fulle av kumøkk og jeg kom for sent til avtalen i byen ;-)

Hjemme alene

Nå har Håkon tatt med seg alle gutta (foruten menneskegutten) på elgjakt. Dermed har Enya blitt innehund sammen med gammelfrue Nova. Hun er behagelig å ha i hus. Hun ligger bare og slapper av og fotfølger meg ikke slik som Nova kan gjøre. Det er fryktelig irriterende når man har en hund som skal være med uansett hva man skal - selv ikke dobesøk får man gjøre alene. Da ligger det en svart pels utenfor døra og venter. Men jeg kan takke meg selv - det er så lett å forsterke feil adferd om man ikke tenker trening hele tiden! Heldigvis har jeg vært mye mer bevisst med Enya og det har jeg igjen for nå.

I går var Enya slettes ikke i form, kastet opp flere ganger og ville bare ligge under trappa (eller i vippestolen til Ola). Tidlig på dagen fikk vi gjennom en liten økt på kjøkkenet med avstandsdirigering. Hun har fine forandringer nå, mellom sitt og dekk. I begynnelsen trakk hun seg litt fram med rumpa idet hun skulle sette seg opp. Løsningen var å ha en godbit framfor henne så hun holdt rumpa i posisjon (hun trekker seg unna belønningen). Dette bare som en hjelp for å få inn riktig teknikk. Etter noen få repetisjoner fjernet jeg godbiten og teknikken var fin.

I dag har det bare blitt trilletur i finværet. I morgen blir det fellestrening på Jonsvatnet. Håper å få trent fellesdekk der jeg kan kalle inn med fremmede hunder til stede.

Sondering av konkurranseplass

I dag har vi vært i Bjugn for å sjekke ut travbanen hvor lydighetskonkurransen skal være i slutten av oktober. Det ble gjennomkjøring av lp1 i striregn. Det gikk veldig fint, men jeg ser at jeg må terpe på siste ledd av både stå under marsj og dekk fra holdt for å unngå tjuvstart. Jeg må passe på å kvalitetssikre disse, for er det en plass tjuvstarten dukker opp så er det når det går lang tid før belønningen kommer (dvs. konkurranse)... Med dette i tankene, fokus på fri ved fot og trening med andre hunder i tiden fram til konkurransen så tror jeg vi er godt rustet for vår lydnadsdebut.

Snørr...

Denne uka har vært preget av snørr for både store og små. I tillegg har Håkon jobbet mye så det har ikke blitt så mye trening. Det ble en økt på plena på onsdag, med gjennomgang av lp1 programmet.

Etter å ha stått i hundegård to dager uten noe annet enn mat skal jeg si det var fart på innkallingen... I tillegg kjørte jeg fremadsending (lp2) tidlig i økta med en sinnsyk fart ut til kon. Ellers ser lp1 bra ut, det er bare å terpe fri ved fot framover som vanlig. I dag har vi våget oss utendørs både Ola og jeg og tok en trilletur med damene i finværet. Dessverre ser det ut som denne tåpelige løpetiden begynner å nærme seg. Hun var mer lik en hannhund på tur i dag, skulle markere overalt...

Håper det blir mer trening i helga, nå har vi ladet batteriene.

Det har vært et par dager med treningsfri siden siste innlegg. Litt forkjølelse og litt hundelei for tiden, men det tar seg opp igjen!

I går fikk vi en real økt på Stavsøra. Fokus for tiden er kl1, og det ser da fint ut. Jeg så for meg at det skulle bli vanskelig å få fram stå under marsj igjen etter å ha terpet såpass mye på dekk under marsj. Repeterte frivillige stå i front under baklengs marsj noen ganger, og dermed var det null problem. Fikk kjørt fellesdekk med Tia der jeg fikk kalt inn. Jeg føler at dekken blir mer og mer stabil for hver gang jeg får kalle inn. Det er akkurat som det er max belønning å få springe i full rakett fram til mor for å få kong. Selv om jeg belønner like bra når jeg kjører hel øvelse (går inntil og kommanderer utg.stilling) ser det ut som hun tenker "Søren heller, nå får jeg ikke springe til mor..." når jeg går tilbake til henne.

Fri ved foten begynner å bli litt rufsete igjen, jeg må konse på å fortsatt holde henne langt nok bak og at hun ikke skal klenge. Det virker som det kommer til å være en evig kamp å beholde en bra fri ved fot. Det er i allefall viktig å tviholde på kriteriene! Ellers gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste...